Tilbake hos Statsforvalteren, IGJEN
Så var vi her igjen.
Etter Statsforvalterens vedtak 29. juli 2026 fikk Midtre Agder DPS i oppgave å gå gjennom deler av journalen på nytt. Åtte journalnotater skulle vurderes, og tilgjengelige lydopptak skulle brukes for å undersøke om journalføringen var mangelfull, uriktig eller misvisende.
Vi håpet egentlig at dette skulle bli den runden hvor saken kunne ryddes opp i.
Slik gikk det ikke.
Statsforvalteren har nå igjen tatt saken inn til behandling som klagesak og har bedt Sørlandet sykehus HF oversende fullstendige og oppdaterte versjoner av de aktuelle journalnotatene.
DPS ved Arne Thomassen bestemmer hvor mye DPS trenger å gjøre
Noe av det vi reagerer mest på, er måten DPS har forholdt seg til oppdraget fra Statsforvalteren.
DPS skriver selv at de må avgjøre hvilket detaljnivå gjennomgangen skal ligge på. De gir også sin egen relativt snevre forståelse av hva som skal regnes som «mangelfullt», «uriktig» og «misvisende».
Litt spissformulert blir det som å få bilen tilbake fra EU-kontroll med beskjed om at bremsene på alle 4 hjul må undersøkes nærmere, for så selv å bestemme at det holder å undersøke bremsene bak fordi man mener resten ikke er relevant.
Det er selvfølgelig DPS som må gjøre de konkrete faglige vurderingene.
Men når en kontrollinstans har opphevet deler av en tidligere avgjørelse fordi nødvendige undersøkelser ikke var foretatt, mener vi det er en vesentlig forskjell mellom å ha faglig skjønn i hvordan undersøkelsen gjennomføres – og å definere hvor mye av oppdraget man egentlig behøver å gjennomføre.
Det siste begynner etter vårt syn å ligne mer på at den kontrollerte selv bestemmer rekkevidden av kontrollen.
«Vi opprettholder vurderingene» – men så endrer vurderingen seg likevel
Et ganske godt eksempel finner vi i journalnotatet fra 28. februar 2025.
Der skrev tidligere behandler:
«Jeg opplever meg devaluert.»
Etter den nye gjennomgangen skrev DPS 4. september at det var uklart om dette beskrev terapeutens observasjon eller terapeutens subjektive opplevelse av situasjonen.
Begge alternativene hadde altså én ting til felles: Setningen stammet fra behandleren.
- september skrev DPS:
«Vi opprettholder vurderingene av 04.09.26.»
Men i journaltillegget datert 24. september står det plutselig at det kan misforstås om dette er utsagn fra pasient eller behandler.
Det er ikke en liten språklig justering.
Spørsmålet har gått fra hva mente behandleren med det hun skrev? til hvem sa eller opplevde dette i det hele tatt?
Vi kan ikke se hva som ble undersøkt mellom disse datoene som forklarer denne ganske vesentlige endringen.
Og det blir ekstra merkelig når DPS seks dager tidligere uttrykkelig skrev at vurderingen fra 4. september ble opprettholdt.
Pasienten må kvalitetssikre kvalitetssikringen
Et annet eksempel gjelder en diagnose DPS plutselig hentet hjem fra ferie.
Etter sin nye gjennomgang varslet DPS at den historiske diagnosen skulle legges inn under «konklusjon» og flere steder hvor DPS mente den manglet.
Kristin reagerte.
Deretter snudde DPS og bekreftet at diagnosen likevel ikke skulle legges inn under konklusjonen.
Sluttresultatet ble dermed riktig.
Problemet er prosessen.
Gjennomgangen som skulle kontrollere og korrigere journalen etter Statsforvalterens vedtak, var altså selv i ferd med å innføre en ny og potensielt betydelig feil – som pasienten måtte oppdage og protestere mot.
Vi har brukt denne formuleringen tidligere, og den blir dessverre ikke mindre treffende:
Pasienten skal ikke måtte kvalitetssikre kvalitetssikringen.
Hvor kom den nye formuleringen fra?
Så har vi møtet 22. mai 2025.
Statsforvalteren påpekte at journalen ikke inneholdt uttalelser eller vurderinger om Kristins medikamentbruk, til tross for at hun gjentatte ganger hadde vist til en uttalelse fra en psykologspesialist som deltok i møtet.
DPS la etter den nye gjennomgangen inn:
«Psykologspesialist XXXXXXX uttrykker at pasientens medikamentbruk ikke vurderes å stå i veien for terapi.»
Problemet er at den aktuelle delen av møtet ikke finnes på lydopptaket.
Kristin har siden 2025 gjengitt uttalelsen som at medikamentbruken «ikke er bekymringsverdig».
Det er ikke nødvendigvis det samme som at den «ikke står i veien for terapi».
Derfor stilte Kristin et ganske enkelt spørsmål:
Hva bygger DPS’ nye formulering på?
Ble psykologspesialisten spurt? Ble advokaten som var til stede spurt? Fantes det en annen kilde?
Så langt kan vi ikke se at dette er konkret besvart.
Det synes vi er bemerkelsesverdig. Når man etter en kontroll fra Statsforvalteren etterfører en konkret uttalelse i en pasientjournal og tilskriver den en navngitt psykologspesialist, burde det ikke være spesielt vanskelig å forklare hvilket faktisk grunnlag formuleringen bygger på.
Hvor grundig var egentlig gjennomgangen?
Etter at vi mottok den oppdaterte journalen, oppstod det derfor enda flere spørsmål.
Hvem gjennomgikk lydopptakene?
Hvem sammenholdt dem med journalnotatene?
Hva ble faktisk avklart?
Hvem foreslo de konkrete endringene?
Og hvordan ble endringene kvalitetssikret?
Vi forventer ikke innsyn i enhver intern arbeidsfordeling ved DPS.
Men når DPS viser til gjennomgangen av lydopptak som grunnlag for sine konklusjoner, samtidig som det på flere sentrale punkter er vanskelig å se hva gjennomgangen faktisk har avklart, blir disse spørsmålene relevante.
Tilbake hos Statsforvalteren
Statsforvalteren har nå bedt om de fullstendige og oppdaterte journalnotatene og behandler saken igjen.
Kristin har sendt sine merknader. Bent har som pårørende sendt sine observasjoner. Etter at den oppdaterte journalen kom, sendte vi også en ny samlet redegjørelse om det vi mener fortsatt er uklart.
Brevene publiseres sammen med dette innlegget i anonymisert form, slik at dokumentasjonen kan leses i sin helhet.
Vi forventer ikke at Statsforvalteren skal gi oss rett i alt.
Vi forventer heller ikke at DPS skal være enig med oss i alt.
Det vi forventer, er noe langt enklere:
Når en kontrollmyndighet opphever deler av en avgjørelse og ber om nye undersøkelser, må undersøkelsene være reelle, etterprøvbare og faktisk besvare spørsmålene kontrollmyndigheten har bedt om å få undersøkt.
Etter snart halvannet år med klager, møter, nye vurderinger, opphevede avgjørelser, nye gjennomganger og nye spørsmål må vi innrømme at vi begynner å bli ganske forbauset over hvordan Midtre Agder DPS håndterer dette.
For oss handler dette etter hvert om mer enn noen formuleringer i en journal.
Det handler om hvordan en offentlig helsetjeneste håndterer kritikk når en pasient ikke gir seg.
Og om hvor mye arbeid en pasient egentlig skal måtte gjøre for å kontrollere at kontrollen av hennes egen sak faktisk blir gjennomført.
Nå ligger saken hos Statsforvalteren.
IGJEN.
-Bent Øystein
2026.09.04_Sørlandet_Sykehus_HF_Svar_pa_spørsmal_vedrørende_møte_15.09.26_Skjult innhold
2026.09.04_Sørlandet_Sykehus_HF_Gjennomgang_retting_og_sletting_av_pasientjournal_Skjult innhold
2026.09.11_Sørlandet_Sykehus_HF_Svar_pa_brev_vedrørende_journal_og_møte_Skjult innhold
2026.09.16 – Brev til DPS_Skjult innhold
2026.09.18_Sørlandet_Sykehus_HF_Svar_pa_henvendelse_16.09.26_26_Skjult innhold
Skip to PDF content
Skip to PDF content
Skip to PDF content
Skip to PDF content