Vurderingstime hos DPS – hva skjer, og hvordan kan du forberede deg?
En vurderingstime hos DPS kan få stor betydning for veien videre. Du skal fortelle om plagene dine, hvordan de påvirker hverdagen, og hva du trenger hjelp med.
Det kan være mye å få frem i én samtale. Særlig hvis du er sliten, urolig eller synes det er vanskelig å forklare hvordan du egentlig har det.
Det du klarer å vise og fortelle i timen, er ikke nødvendigvis hele bildet. Derfor er det viktig å få frem relevante opplysninger om hverdagen som behandleren ikke kan observere, og som kanskje heller ikke står i henvisningen.
Her deler vi praktiske råd og erfaringer fra vårt eget møte med DPS. Målet er å hjelpe deg med å få frem et så riktig og fullstendig bilde som mulig.
Hva er en vurderingstime?
DPS kan bruke betegnelser som vurderingstime, kartleggingssamtale eller første samtale. Formålet kan variere. Samtalen kan brukes til å avklare behovet for videre oppfølging, eller inngå i utredningen etter at du allerede har fått rett til helsehjelp.
Les innkallingen, og spør gjerne:
- Hva er formålet med denne timen?
- Er jeg innkalt til videre vurdering eller oppstart av utredning?
- Hva skal avklares, og hva skjer etterpå?
Det er nyttig å vite hvilke spørsmål DPS skal ta stilling til, slik at du får snakket om det som er viktig for deg.
Les henvisningen – hva vet DPS allerede?
Les gjerne henvisningen fra fastlegen før vurderingstimen. Den gir deg oversikt over hvilke opplysninger DPS har mottatt, og hva du selv bør forklare nærmere.
Se særlig etter om henvisningen beskriver:
- hvilke plager du har, og hvor lenge de har vart
- hvordan plagene påvirker hverdagen din
- hva du klarer, hva du strever med, og hva du trenger hjelp til
- tidligere behandling og oppfølging, og hvilken nytte du har hatt av den
- hvorfor det er behov for hjelp nå
En henvisning er en oppsummering. Viktige forhold kan være kort omtalt eller ikke ha kommet med. Situasjonen din kan også ha endret seg siden henvisningen ble skrevet.
Hva har fastlegen fått med? Hva mangler? Hva trenger du selv å forklare nærmere?
Skriv gjerne ned det du mener bør utfylles eller korrigeres, og ta det opp i samtalen.
Få frem det behandleren ikke ser
Hvordan du fremstår i vurderingstimen, forteller ikke nødvendigvis hvordan du fungerer i hverdagen. Behandleren ser deg i et avgrenset tidsrom. Forberedelsene før timen og belastningen etterpå er ikke synlige i rommet.
For enkelte kan det å møte opp kreve at de samler krefter i flere dager. De kan gjennomføre samtalen og fremstå samlet, men bli utslitt etterpå — i noen tilfeller så belastet at de blir sengeliggende.
Dette er et eksempel på en belastning som kan være usynlig. Det er ikke en beskrivelse du skal bruke dersom den ikke stemmer for deg. Fortell om din egen situasjon, med dine egne ord.
Hvis det er relevant for deg, forklar:
- hva det krever å forberede seg og møte opp
- hvordan du fungerer før og etter avtaler eller andre belastninger
- hvor lang tid du trenger for å hente deg inn
- hva du må utsette eller gi avkall på for å gjennomføre aktiviteter
- hvilken hjelp eller støtte som gjør det mulig
- hvordan funksjonen varierer mellom gode og vanskelige dager
At du klarer en aktivitet, sier noe om funksjonen din. Hva aktiviteten koster deg, hvor ofte du klarer den, og hvilke følger den får, er også en del av bildet.
Ikke regn med at behandleren kan se dette uten at du forteller om det. Opplysninger som mangler i henvisningen, bør derfor komme frem i vurderingssamtalen.
Hvorfor helhetsbildet er viktig
De som senere vurderer diagnoser, behandling eller videre oppfølging, har ikke nødvendigvis møtt deg selv. Et diagnostisk team eller andre fagpersoner kan bygge vurderingen på henvisningen, journalnotatet fra samtalen og annen tilgjengelig dokumentasjon.
Hvis materialet først og fremst beskriver hva du klarte under timen, kan det gi et ufullstendig bilde av funksjonen din. Belastninger og hjelpebehov som ikke er beskrevet, kan bli vanskeligere å fange opp.
En vurdering kan dermed fremstå forståelig ut fra opplysningene som foreligger, samtidig som vesentlige deler av situasjonen din mangler.
Derfor er det viktig både å formidle opplysningene og å få dem med i dokumentasjonen.
Ta gjerne med en kort skriftlig oversikt. Be om at relevante opplysninger om funksjon og belastning kommer frem i journalnotatet, slik at de følger saken videre.
Ta gjerne med noen du stoler på
Hvis du ønsker støtte, kan en pårørende eller en annen person du har tillit til, være nyttig å ha med. Avklar gjerne dette med DPS på forhånd.
En støtteperson kan hjelpe deg med å:
- huske viktige opplysninger
- utfylle beskrivelsen av hvordan du fungerer i hverdagen
- stille spørsmål du selv glemmer
- huske beskjeder og avtaler etter samtalen
Snakk sammen på forhånd om hvilken rolle personen skal ha. Dine egne erfaringer og ønsker skal få god plass.
Hvis du møter alene, kan egne notater være en god støtte. Du kan også be om pauser eller tid til å samle tankene.
Vår erfaring: Viktig oppfølging kom ikke tydelig frem
Vi opplevde i utgangspunktet vurderingssamtalen som grei. Da journalnotatet kom, reagerte vi likevel på flere formuleringer.
Ett punkt var:
«Det kommunale er ikke forsøkt.»
Kristin hadde hatt månedlige samtaler om psykisk helse hos fastlegen i over ti år. Vi mente formuleringen ga et misvisende bilde av oppfølgingen hun faktisk hadde fått.
Fastlegeoppfølging betyr ikke at alle andre kommunale tilbud er prøvd. Nettopp derfor bør det fremgå konkret hvilken hjelp som er gitt, hva den har bestått i, og hvilken effekt den har hatt.
I journalnotatet sto også:
«Pasienten møter velkledd, stelt og sminket.»
En slik observasjon beskriver fremtoningen under timen. Den forteller i seg selv lite om hva oppmøtet krevde, eller hvordan pasienten fungerer resten av uken.
Vår erfaring understreker betydningen av at både tidligere oppfølging og den mindre synlige belastningen kommer tydelig frem.
Avklar veien videre før du går
Mot slutten av samtalen kan du be om en kort oppsummering:
- Hva er den foreløpige vurderingen?
- Trengs det flere opplysninger eller samtaler?
- Hvem skal vurdere saken videre, og hvilket grunnlag får de?
- Hva skjer nå, og når får jeg beskjed?
- Hvem kan jeg kontakte hvis jeg har spørsmål?
Hvis noe er uklart, be om en forklaring. Du kan også oppsummere med egne ord for å sjekke at dere har forstått hverandre.
Les journalnotatet og følg opp konkrete feil
Be gjerne om å få lese journalnotatet når det er klart. Se etter om opplysningene du forsøkte å formidle, faktisk er kommet med.
Hvis viktige opplysninger mangler, eller noe er feil eller misvisende, kan du sende en skriftlig tilbakemelding:
- Vis til den aktuelle formuleringen eller opplysningen som mangler.
- Forklar konkret hva du mener er feil eller ufullstendig.
- Oppgi hva du ønsker rettet eller supplert.
- Vis til relevant dokumentasjon dersom du har det.
Skill gjerne mellom faktiske feil og faglige vurderinger du er uenig i. Begge deler kan tas opp, men de krever ofte forskjellige forklaringer.
I vår sak skrev vi en detaljert tilbakemelding med opplysninger om tidligere oppfølging og forhold vi mente var gjengitt feil. Deretter ble det gjennomført en ny vurdering. Det fikk betydning for det videre forløpet.
En kort huskeliste
Før timen: Les henvisningen, skriv ned det som mangler eller trenger utdyping, og vurder om du ønsker en støtteperson med.
Under timen: Beskriv hverdagen konkret, inkludert belastninger som ikke er synlige i samtalen. Bruk notatene dine og spør når noe er uklart.
Etter timen: Les journalnotatet, følg opp eventuelle feil eller vesentlige utelatelser, og sjekk hva som er avtalt videre.
Ansvaret for å innhente tilstrekkelige opplysninger og gjøre en grundig vurdering ligger hos DPS. Du skal få hjelp til å forklare situasjonen din. Egne notater og støtte kan bidra til at også den delen av helhetsbildet som ikke synes i timen, blir forstått og dokumentert.