Statsforvalteren har nå avsluttet alle rettighetsvurderingene

Det har tatt litt tid før vi fikk lagt ut stadfestelsene fra Statsforvalteren i Agder, men disse er nå publisert sammen med relevant korrespondanse.

Opprinnelig bestod saken av:

1 tilsynsklage
(fortsatt ikke ferdig behandlet, kun bekreftet mottatt)
5 rettighetsvurderinger:
- Avgjørelsesgrunnlag (stadfestet 20.05.2026)
- Avslutning av behandlingsforløp (stadfestet 20.05.2026)
- Innsyn i klagesak / partsinnsyn (stadfestet 19.03.2026)
- Journalinnsyn (stadfestet 19.03.2026)
- Journalretting (avsluttet etter at Statsforvalteren ba DPS behandle saken på nytt)

Slik vi forstår det, har Statsforvalteren nå lukket samtlige rettighetsvurderinger som ble sendt inn. Samtidig er det vanskelig å overse at Statsforvalteren i flere av sakene også har påpekt klare feil hos DPS Midtre Agder.

Journalretting

I journalrettingssaken hadde DPS i omtrent ett år avslått eller unnlatt å reelt behandle krav om retting av journalopplysninger. Etter at Statsforvalteren tok kontakt med journalansvarlig og påpekte at saken ikke var håndtert korrekt, ble journalen likevel gjennomgått på nytt.

Resultatet ble at nær halvparten av journaloppføringene fra aktuell behandler ble korrigert i større eller mindre grad.

Det er vanskelig å tolke dette som annet enn at det faktisk forelå betydelige feil eller mangler i journalføringen.

Avgjørelsesgrunnlag og avslutning av behandling

I stadfestelsen av 20.05.2026 behandler Statsforvalteren både spørsmålet om avslutning av behandlingsforløpet og spørsmålet om skriftlig og etterprøvbart avgjørelsesgrunnlag.

Det bemerkelsesverdige er at Statsforvalteren samtidig skriver ganske tydelig:

«Sykehusets praksis er feil på dette punkt.»

og videre:

«Mangel på dette er uriktig praksis og en saksbehandlingsfeil fra sykehusets side.»

Likevel konkluderes saken formelt med «ikke medhold», fordi Statsforvalteren mener feilen ikke fikk betydning for selve gyldigheten av avslutningen.

Det oppleves fortsatt noe surrealistisk at en sak kan stadfestes som «ikke medhold» samtidig som Statsforvalteren samtidig konstaterer:

at praksisen var feil,
at pasienten skulle vært informert,
at avgjørelsen skulle vært etterprøvbar,
og at det forelå saksbehandlingsfeil.

Det er også viktig å presisere at klagen om avgjørelsesgrunnlag aldri handlet om hvorvidt DPS kunne avslutte behandling rent medisinskfaglig. Spørsmålet var om pasienten faktisk hadde rett til:

et skriftlig avgjørelsesgrunnlag,
informasjon om avgjørelsen,
mulighet til etterprøvbarhet,
og reell klageadgang.