Ny rettspraksis treffer rett i kjernen av vår sak

Vi hadde i utgangspunktet ikke planlagt å inngi merknader til DPS sitt svarbrev av 10.02.2026

Vi konstaterte at svaret i stor grad besto av generelle formuleringer om «tjenstlig behov», henvisninger til «ikke normal rutine» og en oppfordring om å ta kontakt per telefon.

Så – 13. februar 2026 – avsa Høyesterett dom i HR-2026-372-A.

Det var ikke en dom vi hadde bestilt. Den bare landet.

Og den treffer presist.

Høyesterett: Lovfestede rettigheter kan ikke reduseres til interne rutiner

I HR-2026-372-A slår Høyesterett fast flere prinsipielle utgangspunkter som er direkte relevante for våre rettighetsvurderinger hos Statsforvalteren:

Innsynsretten skal være reell og etterprøvbar.
Forvaltningsorganer kan ikke begrense lovfestede rettigheter gjennom interne praksiser.
Det er «uholdbar formalisme» å avvise krav med henvisning til hvordan noe normalt gjøres.
Når et overordnet forvaltningsorgan har truffet vedtak, plikter underinstansen å oppfylle det.

Særlig det siste poenget er interessant: Kommunen i saken unnlot å følge Statsforvalterens vedtak. Høyesterett konkluderte klart – vedtaket skulle oppfylles. Punktum.

«Ikke normal rutine» holder ikke

I DPS sitt svarbrev heter det at ytterligere skriftliggjøring av hvert enkelt journaloppslag «ikke er normal rutine».

Men Høyesterett presiserer at det ikke er interne rutiner som avgjør rekkevidden av lovfestede rettigheter – det er loven.

Når pasientens rett til kontroll og innsyn er lovfestet, må den praktiseres slik at den faktisk kan etterprøves. En generell erklæring om at «alle hadde tjenstlig behov» uten konkretisering, er nettopp den typen summarisk tilnærming dommen advarer mot.

Derfor sendte vi merknad

Da vår advokat sendte oss lenken til dommen, var det bare å hive seg rundt.

Vi gjennomgikk premissene, vurderte dem opp mot DPS sitt svar, og sendte merknad til Statsforvalteren – med kopi til DPS – samme dag.

Vi fremmer ikke nye krav.
Vi konstaterer bare at det nå foreligger en fersk og rettskraftig høyesterettsdom som tydeliggjør:

betydningen av etterprøvbarhet,
plikten til å oppfylle overordnede vedtak, og
at «slik pleier vi å gjøre det» ikke er et rettslig argument.

Tidslinjen utvikler seg