Om Kristin – mennesket bak historien

Jeg heter Kristin, og hvis du har funnet veien hit, så vet du trolig allerede at denne siden handler om mer enn systemfeil og byråkratiske runddanser. Dette handler om et menneske, meg, som i mange år har levd med et hode som ikke alltid spiller på lag. Jeg er oppvokst med dette. Det er ikke nytt for meg. Det jeg derimot ikke var forberedt på, var hvor lite rom det skulle være for min egen stemme i et system som i teorien skal hjelpe mennesker som meg.

Jeg er en person som prøver. Jeg jobber med meg selv hver dag. Noen dager går det bra, andre dager er alt tungt og knotete, og tankene drar meg i retninger jeg helst skulle vært foruten. Jeg har aldri forventet mirakler fra helsevesenet, men jeg forventet at de som kaller seg profesjonelle skulle være interesserte i å forstå meg – ikke bare fylle journalen med sine egne konklusjoner.

For ja – jeg har innsikt i mine egne symptomer. Jeg kjenner kroppen min, hodet mitt, historien min. Når jeg forsøker å si: “Hei, kanskje problemet ligger her i stedet?” så er det ikke for å undergrave noen. Jeg prøver bare å medvirke i min egen behandling. Det høres kanskje banalt ut, men jeg trodde faktisk det var min rett.

Og det er det faktisk.

I stedet for dialog fikk jeg en behandler som slo mental rullegardin når jeg stilte spørsmål. Ting som burde vært samtaler, ble plutselig tolket som “devaluering av behandler”. Og når behandler stivnet, kom maktstøtten: teamleder og enhetsleder bak henne – som en liten profesjonell kamptropp. Så der sitter man da: én sliten pasient med mørke tanker, mot tre utdannede fagfolk som allerede har bestemt seg for hva som er sant.

Det føles omtrent som dette: Du legger ut anbud på å bytte en dør. Håndverkeren kommer, kikker på døra og sier: “Du må bytte hele veggen.”
Du spør: “Hvorfor det? Det er jo bare selve døra som er skadet.”
I stedet for forklaring, henter han to kollegaer som står med armene i kors og gjentar: “Hele veggen skal ut. Ferdig snakka.”

I et vanlig anbud hadde jeg sendt dem på dør og valgt noen som faktisk lyttet. Men i psykisk helsevern får du ikke velge. Der står du med et hode som allerede er sårbart, og må forsøke å si ifra til folk som sitter med all makten, samtidig som de insisterer på at de vet mer om deg enn du gjør selv.

Denne nettsiden finnes fordi jeg ikke aksepterer å bli behandlet slik i stillhet. Jeg ønsker hjelp, ikke kamp. Jeg ønsker trygghet, ikke maktspill. Og jeg ønsker at flere pasienter skal slippe å bli stilt i skyggen av et system som glemmer at vi pasientene, faktisk er folk, ikke diagnoseprosjekter.

Dette er meg. Just me, doing my best.
Og jeg gir meg ikke.