Fire dager etter møtet, fredag ettermiddag mottar vi utkast til referat for gjennomgang, sammen med brev fra DPS med svar på forslaget til samlet løsning som vi presenterte på møtet 25.08.25.
Brevet er datert 01.09.25, men kom allerede 29.08.25 – noe som i seg selv er litt merkelig, men dessverre ikke utypisk.
Det er noen ting vi vil påpeke som stikker seg ut i dette svaret.
«Vi vil imøtekomme forslaget»
De sier jo at de vil imøtekomme deler av forslaget, noe som i seg selv er en overdrivelse. Vi foreslo henvisning til avtalespesialist med driftstilskudd, de har derimot gjort det om til en utredning for personlighets forstyrrelse.
Ikke at det ble så bra, avtalespesialisten var uenig i mye av diagnosene, han endte opp med å fjerne 2 diagnoser satt av DPS, og avviste muligheten til personlighetsforstyrrelse. Dette er jo referert til møtereferatet hvor det står : «Det stilles spørsmålstegn om de diagnoser Kristin har fått er riktige og om man må tenke ny utredning.» Og det fikk de jo rett i, det viser seg at behandler / diagnostisk team har satt kompasset litt feil, den retningen de jobbet med var ikke riktig, ikke at det gjør at de skjønner poenget, logikken her er å gjøre en ny diagnostisk og faglig vurdering av hva som er rette behandlingsform, men de kommer bare tilbake med «På tross av at du ikke har fått personlighetsforstyrrelsediagnose, vurderer vi likevel du kan ha godt utbytte av behandling i gruppeteamet.» i brevet her.
Og med det så sender de henne til en utredning. Den utredningen gikk forøvrig ikke som DPS ønsket, det ser man på det ene svaret «selvom du ikke fikk PF diagnose, mener vi fortsatt at du vil ha nytte av PF behandling» Problemet her er flere ting, men det viktigste er, pasientens medvirkningsrett, og sin rett til å gjøre seg kjent med situasjonen / saken, en ønsker jo da å vite «hvorfor mener dere at PF gruppe er rett for en person som ikke har PF diagnose?», det å forstå valgene de tar. De tar avgjørelser, informerer ikke om HVORFOR, og når man spør da, «hvorfor», så får du «det har du ikke rett til å få svar på»
og
«DPS anerkjenner at det er vanskelig å ha en pårørenderolle i denne saken.»
Det kan ikke tolkes som noe annet en at de ser at det er en krevende situasjon, ironien er jo at det er DPS som har laget denne krevende situasjonen. Først behandleren som ikke tåler utfordring, og deretter ledelsen som er mer opptatt av å få viljen sin, enn å være imøtekommende.
29.08.25 – Svar på forslag til samlet løsning_Skjult innhold
