Journalen

Når det som skrives om deg, blir deg

Når du er under utredning i psykisk helsevern, er det lett å tro at vurderingene skjer «helhetlig».
I praksis fungerer systemet langt mer ensidig:

Det som står i journalen, er det som gjelder.

Du møter sjelden det diagnostiske teamet som fatter beslutninger.
Diagnoser, behandlingsvalg og eventuelle avslag baseres i hovedsak på journalnotater skrevet av én behandler – ofte uten at du får innsyn eller mulighet til å korrigere før avgjørelsen er tatt.

Hvorfor dette er avgjørende

Journalen er ikke bare et referat.
Den er grunnlaget for:

  • diagnostiske vurderinger

  • rett til videre behandling

  • klagebehandling

  • og i enkelte tilfeller rettslige prosesser

Små forskyvninger i språk, presisjon eller kontekst kan få store konsekvenser.

Eksempler på hvordan språk former virkeligheten

Eksempel 1: Skape inntrykk av overforbruk

Journalnotat:

«Pasienten bruker benzo, valium, stilnoct og paralgin forte.»

For en leser uten kontekst kan dette fremstå som omfattende og bekymringsfullt.

Problemet:

  • Valium er en benzodiazepin

  • Å føre både «benzo» og «valium» innebærer dobbel føring

  • Resultatet er et overdrevet og misvisende bilde av medisinbruk

Eksempel 2: Selektiv økning uten kontekst

Journalnotat:

«Pasientens medisinbruk er doblet etter oppstart av utredning.»

Teknisk korrekt – forbruket gikk fra 1 til 2 tabletter i uken.

Uten kontekst tolkes dette likevel som:

  • eskalerende bruk

  • manglende kontroll

  • økt risiko

Når realiteten er:

  • svært lavt forbruk

  • ingen faglig grunn til bekymring

Eksempel 3: Strategisk språkbruk

Journalnotat:

«Jeg har problematisert pasientens medisinbruk.»

I praksis opplevdes dette som:

  • autoritær irettesettelse

  • nedlatende tone

  • manglende dialog

I journalen fremstår det derimot som:

  • faglig refleksjon

  • ansvarlig praksis

Pasientens opplevelse – og relasjonelle brudd – forsvinner helt.

Når du ikke vet hva som står

Dersom du ikke leser journalen fortløpende:

  • vet du ikke hva vurderingene bygger på

  • vet du ikke hvilke formuleringer som brukes

  • vet du ikke hvilke antakelser som får stå uimotsagt

Når konklusjonen først er trukket, er det ofte svært vanskelig å få den omgjort.

Dette er et av de mest sårbare punktene i systemet:
Når én persons penn styrer hele tjenestens forståelse av deg.

Hva kan du gjøre?

📝 Be om journalinnsyn underveis

Du har rett til innsyn – også fortløpende under utredning.
Du kan be om journal etter hver time hvis du ønsker.

📄 Send inn korrigerende merknader

  • Feil, mangler eller skjev fremstilling kan kommenteres skriftlig

  • Merknaden skal følge journalen videre

  • Den skal inngå i grunnlaget for videre vurdering

🎙 Bruk lydopptak som referanse

Der det er lovlig, kan opptak gi etterprøvbarhet dersom journalen avviker fra det som faktisk ble sagt.

👥 Les journalen sammen med pårørende

Andre kan ofte:

  • oppdage språklige forskyvninger

  • se mønstre du selv overser

  • bidra til å tolke sammenheng og konsekvens

Til slutt

Journalen er ikke bare dokumentasjon.
Den er definisjonsmakten i systemet.

Dersom det som skrives er:

  • unøyaktig

  • skjevt

  • kontekstløst

  • eller strategisk formulert

…så er det dette bildet som legges til grunn.

Hvis du ikke vet hva som står der, har du ingen mulighet til å rette det.

Ikke stol blindt på journalen.
Les. Reager. Korriger.