Gaslighting

Når virkeligheten gradvis skyves til side

Denne teksten er skrevet for mennesker som sitter igjen med uro etter møter, samtaler eller behandling – og som begynner å lure på om det er dem selv det er noe galt med.

Gaslighting er et psykologisk manipulasjonsgrep.
Det handler sjelden om sinne, kjefting eller åpen konflikt – men om noe langt mer subtilt og nedbrytende:

Å få deg til å tvile på din egen opplevelse, hukommelse og virkelighetsforståelse.

Hva betyr gaslighting?

Begrepet stammer fra teaterstykket Gas Light (1938).
I historien manipulerer en mann sin kone til å tro at hun er i ferd med å bli gal. Blant annet dimmer han gasslampene i huset – og benekter det hver gang hun spør. Over tid begynner hun å stole mer på hans forklaringer enn på egne sanser.

Det er dette gaslighting handler om:
Ikke én enkelt hendelse – men en gjentatt forskyvning av virkeligheten, der din opplevelse systematisk undergraves.

Gaslighting i praksis

Gaslighting kan se ut som dette:

  • Du forteller hvordan noe opplevdes – og får høre:
    «Nei, sånn var det ikke.»

  • Du uttrykker bekymring – og får høre:
    «Du overreagerer.»

  • Du refererer til noe som ble sagt – og får høre:
    «Det har jeg aldri sagt.»

  • Du forsøker å sette grenser – og får høre:
    «Dette er egentlig din skyld.»

Over tid kan dette føre til at:

  • du blir usikker på hva som faktisk skjedde

  • du begynner å tvile på egne reaksjoner

  • du kjenner at noe er galt, men får høre at problemet er deg

Hvorfor brukes gaslighting?

Gaslighting er en maktstrategi.
Den kan være bevisst eller ubevisst, men effekten er den samme:
Den ene parten mister fotfeste – den andre får definisjonsmakt.

Det handler om kontroll over:

  • fortellingen

  • relasjonen

  • konklusjonen

Gaslighting kan forekomme i:

  • nære relasjoner

  • arbeidsliv

  • terapirom

  • møte med systemer (helsevesen, NAV, skole)

Hvorfor er det så effektivt?

Gaslighting virker fordi det angriper tilliten til deg selv.

Det spiller på:

  • ønsket om å være rasjonell og «rettferdig»

  • frykten for å fremstå som vanskelig eller ustabil

  • viljen til å forstå andres perspektiv – også når den viljen misbrukes

Over tid kan dette skape:

  • indre forvirring

  • selvtvil

  • skyldfølelse

Det mest nedbrytende er at kritikken gradvis flyttes innover –
pekefingeren peker ikke lenger ut, men mot deg selv.

Gaslighting er ikke uenighet

I en uenighet finnes det rom for flere opplevelser.
I gaslighting finnes det bare én tillatt virkelighet.

Gaslighting handler ikke om å være uenig.
Det handler om å systematisk undergrave din virkelighetsforståelse – for å beholde kontroll.

Hvordan kan du kjenne det igjen?

Still deg selv disse spørsmålene:

  • Føler jeg meg tryggere – eller mer usikker – etter samtalene våre?

  • Må jeg ofte «faktasjekke» meg selv i etterkant?

  • Har jeg sluttet å si fra fordi det aldri nytter?

  • Føler jeg meg skyldig, selv når jeg vet jeg ikke burde?

Hvis flere av disse treffer, er det verdt å stoppe opp.

Hva kan du gjøre?

  • 📌 Dokumentér samtaler – skriv ned hva som ble sagt og gjort

  • 🎙 Vurder lydopptak der det er lovlig, særlig i møte med system eller behandler

  • 👥 Ta med en støtteperson i møter

  • 🛑 Stol på følelsen av at noe ikke stemmer – den er ofte et signal, ikke et problem

Å sette ord på gaslighting handler ikke om å vinne en diskusjon.
Det handler om å ta virkeligheten din tilbake.