Uverdig behandling i psykisk helsevern

Når hjelperollen svikter

I møte med psykisk helsehjelp forventer pasienter å bli møtt med respekt, trygghet og faglig ansvar.
Likevel finnes det situasjoner der pasienter ikke bare opplever å bli oversett – men behandlet på en måte som forverrer belastningen de allerede står i.

Dette er ikke bare uheldig.
Det kan være direkte skadelig for tillit, behandling og psykisk helse.

Når behandlingsrelasjonen bryter sammen

En forsvarlig behandlingsrelasjon skal være preget av:

  • respekt

  • forutsigbarhet

  • trygghet

  • og reell vilje til å forstå pasientens situasjon

Noen pasienter opplever dessverre det motsatte, for eksempel:

  • å bli mistenkeliggjort eller bagatellisert

  • å måtte forsvare seg mot uklare eller urimelige anklager

  • å bli møtt med autoritær, nedlatende eller truende tone

  • å oppleve at journalnotater ikke samsvarer med det som faktisk skjedde

Når slike erfaringer gjentar seg eller ikke korrigeres, kan det vi omtaler som uverdig behandling oppstå.

Hva mener vi med uverdig behandling?

Uverdig behandling handler ikke om enkeltfeil, dårlig kjemi eller ubehagelige samtaler i seg selv.
Det handler om mønstre i hvordan makt, språk og dokumentasjon brukes – på måter som svekker pasientens trygghet og rettssikkerhet.

I denne delen av nettsiden belyser vi blant annet:

  • Gaslighting
    Når pasientens opplevelser systematisk betviles, bagatelliseres eller omskrives

  • Pasient-skyldlegging
    Når behandlingsbrudd eller faglige svakheter legges på pasientens personlighet eller «motstand»

  • Autoritær eller truende rollebruk
    Når makt og posisjon brukes til å lukke dialog fremfor å åpne den

  • Journalmisbruk eller uklar dokumentasjon
    Når språk, utelatelser eller vage formuleringer gir et skjevt bilde av forløpet

Hvorfor er det viktig å sette ord på dette?

Mange pasienter kjenner at «noe er galt», men mangler begreper for å forklare hva de opplever.
Uten språk blir erfaringene ofte vendt innover – som skam, tvil eller selvkritikk.

Ved å sette navn på uheldige praksiser:

  • styrkes pasientens forståelse og trygghet

  • blir det lettere å skille mellom faglig uenighet og grenseoverskridende atferd

  • tydeliggjøres hvor systemet har et ansvar

Dette handler ikke om å «ta» behandlere.
Det handler om å gjøre rommet tryggere – også for de fagpersonene som faktisk ønsker å utøve god, etisk og forsvarlig helsehjelp.

Vårt utgangspunkt

Vi mener at:

  • trygghet og verdighet ikke er tilleggsgoder

  • tillit ikke kan kreves, men må fortjenes

  • og at psykisk helsehjelp aldri skal gjøre mennesker mindre – bare sterkere

Å belyse det som ikke tåler dagslys, er en forutsetning for bedre praksis.