Dine rettigheter som pasient

– og det de ofte ikke forklarer deg

Å kjenne rettighetene sine er en forutsetning for å bli tatt på alvor i møte med DPS og spesialisthelsetjenesten.

Denne siden gir en samlet oversikt over:

  • rettighetene du faktisk har etter loven

  • hvordan de skal forstås i praksis

  • og hvor grensene går, også der helseforetaket kan si nei

Målet er ikke konflikt, men forutsigbarhet, medvirkning og rettssikkerhet.

Rettigheter DPS vanligvis informerer om

Rett til nødvendig helsehjelp

Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b gir rett til vurdering og, dersom vilkår er oppfylt, behandling i spesialisthelsetjenesten.
Ved mistanke om alvorlig psykisk lidelse skal vurdering skje innen 10 virkedager.

Rett til medvirkning

Du har rett til å medvirke i valg av undersøkelse, utredning og behandling (PasRL § 3-1).
Det innebærer blant annet at:

  • dine ønsker og bekymringer skal høres

  • vurderinger skal forklares

  • tiltak ikke bare kan “bestemmes over hodet på deg”

Medvirkning er ikke det samme som å bestemme alt selv – men det er mer enn å bli informert i etterkant.

Rett til innsyn i journal

Du har rett til:

  • innsyn i journal

  • kopi av journal

  • forklaring på innhold du ikke forstår

Dette følger av PasRL § 3-2 og pasientjournalloven § 18.

Dersom noe er uklart, feilaktig eller misvisende, har du rett til å reagere.

Rett til å klage

Du kan klage på:

  • avslag

  • behandlingstilbud

  • avslutning

  • eller måten du er blitt møtt på

Hjemmel: PasRL § 7-2.
Klage kan rettes til DPS, Statsforvalteren eller Pasient- og brukerombudet.

Rett til fornyet vurdering (second opinion)

Ved alvorlig psykisk lidelse kan du be om vurdering fra annen fagperson enn den som opprinnelig vurderte deg (PasRL § 2-3).

Rettigheter som sjelden forklares tydelig

Rett til medvirkning i utredning og diagnoseprosess

Du har rett til å vite:

  • hva som utredes

  • hvilke diagnoser som vurderes

  • hva vurderingene bygger på

  • hvem som deltar i beslutningene

Dette gjelder før diagnose konkluderes – ikke bare etterpå.

Du kan stille spørsmål som:

  • «Hvilke diagnoser vurderes nå?»

  • «Hva er dette basert på?»

  • «Hvem har deltatt i vurderingen?»

Rett til å ha med pårørende – og når den kan begrenses

Dersom du samtykker, har du som hovedregel rett til å ha med deg pårørende eller annen støtteperson i samtaler.
Dette følger av PasRL § 3-1 og helsepersonelloven §§ 10 og 16.

Dette gjelder også i:

  • kartlegging

  • utredning

  • evalueringsmøter

  • behandlingssamtaler

Pårørende kan bidra med:

  • utfyllende informasjon

  • støtte og trygghet

  • bedre helhetsforståelse

  • redusert risiko for misforståelser og skjev journalføring

Når kan pårørende avvises?

Retten er ikke absolutt. Helseforetaket kan i særskilte tilfeller begrense involvering, men da kreves en konkret og faglig begrunnet vurdering.

Eksempler på saklige grunner kan være:

  • reell mistanke om vold, press eller kontroll

  • at pårørende aktivt motarbeider behandling

  • at tilstedeværelse åpenbart skader pasientens autonomi eller trygghet

Det er ikke tilstrekkelig å:

  • vise til generelle antakelser

  • bruke diffuse begreper som «kontrollerende» uten dokumentasjon

  • avvise pårørende av hensyn til behandlerens komfort

Dersom pårørende avvises, skal det:

  • begrunnes faglig

  • knyttes til pasientens beste

  • kunne forklares og etterprøves

Rett til å få avgjørelsesgrunnlaget

Dersom du får avslag eller et behandlingstilbud du ikke forstår, kan du be om:

  • hvilke vurderinger som ligger til grunn

  • hvem som har deltatt

  • hvilke retningslinjer som er brukt

Dette følger av forvaltningsloven §§ 17–19, så langt de passer, jf. PasRL kap. 7.

Rett til å legge inn egen merknad i journal

Hvis journalen inneholder feil, mangler eller skjev fremstilling, har du rett til å sende inn en korrigerende kommentar som skal følge journalen videre (pasientjournalloven § 42).

Dette er særlig viktig fordi journalen ofte brukes som grunnlag for senere vurderinger.

Rett til forståelig språk

Du har rett til å få forklart:

  • faguttrykk

  • uklare formuleringer

  • vurderinger som presenteres som «selvsagte»

Formuleringer som «lav nytte», «kost/nytte» eller «pasienten oppleves som krevende» skal kunne forklares presist.

Rett til å vite hvem som deltar i vurderingene

Selv om du møter én behandler, fattes beslutninger ofte i team.
Du har rett til å vite:

  • hvem som er involvert

  • hva de har sett

  • hva vurderingene bygger på

Rett til å gjøre lydopptak av samtaler

Så lenge du selv deltar i samtalen, har du rett til å gjøre lydopptak – også uten å informere på forhånd.
Dette er ikke ulovlig.

Avslutning

Når rettigheter ikke forklares, brukes de heller ikke.

Å kjenne rettighetene dine handler ikke om å være vanskelig –
det handler om å sikre forsvarlig behandling, reell medvirkning og grunnleggende rettssikkerhet.

Vi anbefaler å:

  • skrive ned hvilke rettigheter som er relevante for din sak

  • vise til lovparagrafene konkret

  • be om skriftlige svar når noe er uklart

Det gir deg et langt bedre utgangspunkt – uansett utfall.