Hva saken gjelder

Hva saken egentlig gjelder

Den korte versjonen?
To ting:

1) Et behandlingsforløp som skled fullstendig ut.
2) En sykehus ledelse som ignorerer feil, ansvar og pasientsikkerhet.

Under alt av detaljer, datoer, journalnotater og svarbrev ligger disse to grunnproblemene som har fulgt saken fra start til slutt.

1. Hvordan behandlingsalliansen brøt sammen

Fra våren 2024 til våren 2025 var Kristin i et utrednings- og behandlingsforløp ved DPS. Det startet greit – men utviklet seg raskt til noe som hverken var faglig forsvarlig, tillitsskapende eller i tråd med nasjonale anbefalinger.

Diagnoser satt på feil grunnlag

  • Behandleren la til diagnoser som ikke ga mening for Kristin, og som hun utfordret på en ryddig måte.

  • Journalføringen var uklar, mangelfull og til tider overdrevet på en måte som endret hvordan Kristin fremsto.

  • Diagnostisk Team baserte sine vurderinger på disse notatene – noe som gjorde startpunktet for hele forløpet skjevt.

For ordens skyld: Ekstern spesialist fjernet senere flere av diagnosene DPS satte. Det bekreftet i ettertid at Kristin hadde helt rett i at noe var galt.

En behandler som gjorde seg utilgjengelig for korrigering

Når Kristin forsøkte å følge anbefalt praksis:

  • være ærlig,

  • stille spørsmål,

  • be om involvering av fastlege,

  • be om at samboer deltar i time,

  • be om gjennomgang av diagnosene,

…så svarte behandleren med å stramme inn, avvise og rett og slett ta ting personlig.

Det mest alvorlige eksemplet er journalnotatet hvor behandleren skriver

“jeg føler meg devaluert”

— et uttrykk for en emosjonell reaksjon, ikke et klinisk funn.

Samtidig finnes det lydopptak som dokumenterer:

  • nedlatende tone

  • press på behandlingsvalg (gruppe)

  • motstand mot involvering av fastlege og pårørende

  • at Kristin etter hvert bare jattet med, fordi hun ventet på evalueringsmøtet for å få byttet behandler

Dette er et klassisk sammenbrudd i behandlingsalliansen — men i stedet for å håndtere det profesjonelt, gikk prosessen videre fra dårlig til verre.

2. Evalueringsmøtet – og starten på problem nummer to

Før evalueringsmøtet ba Kristin om å ta med samboer. Behandleren sa blankt NEI.
Deretter hadde DPS interne drøftinger, og plutselig var det JA likevel. Ikke fordi de ønsket åpenhet, men fordi de tydeligvis forsto at situasjonen var faglig låst.

På møtet dukket fungerende enhetsleder og teamleder opp for å “skjerme” behandleren.

Der kom budskapet som satte tonen for resten av saken:

“Du kan ta gruppebehandling – eller la være.”

Ingen helsefaglig begrunnelse. Ingen gjennomgang av diagnoser. Ingen vurdering av risiko, funksjon eller pasientens eget innlegg.
Bare: “Dette er det vi har bestemt, vi ser på kost/nytte”

Heldigvis var advokat til stede – men det hjalp ikke stort. DPS hadde allerede låst dørene rundt eget syn.

Dette møtet er starten på del 2 av problemet:

3. Ledelsen som ignorerer alt som er dokumentert

Etter møtet startet en lengre periode med:

  • manglende svar

  • manglende korrigering av journalfeil

  • avvisning av spørsmål om avgjørelsesgrunnlag

  • feil bruk av lovhenvisninger

  • og en passiv Statsforvalter som følger de nye retningslinjene om “tillit til helseforetaket selv”

Når ledelsen blir forelagt:

  • feil diagnoser

  • feil journalføring

  • manglende involvering av fastlege

  • manglende drøftinger

  • og ingen medisinsk begrunnelse for gruppebehandling

…så nekter de å kommentere noe av det. Ikke én faglig refleksjon. Ikke én korrigering.

I stedet:

  • skyver de behandlerens feil under teppet,

  • avviser innsyn i avgjørelsesgrunnlaget,

  • og forsøker å fremstille alt som “pasientens misforståelse”.

Dokumentasjonen på nettsiden viser noe annet.

Så hva handler denne nettsiden om?

Den handler om retten til korrekt behandling.
Den handler om retten til å bli hørt.
Den handler om hvordan et DPS-forløp kan gå galt når behandleren låser seg – og ledelsen ikke ønsker å se feil.

Og den handler om hvordan pasienter og pårørende står fullstendig uten beskyttelse når systemet velger å lukke øynene.

Dette er ikke et “angrep på helsevesenet”.
Dette er en dokumentert gjennomgang av hva som faktisk skjedde – og hvorfor det ikke skal få skje med andre.

Comments are closed.