Historien – kort og tydelig
Det avgjørende bakteppet (2025)
Statsforvalteren har nylig gitt Midtre Agder DPS en tydelig korreks for mangelfull saksbehandling.
Bakgrunnen er at DPS’ avdelingsleder oversendte pasientens krav om rettighetsvurdering til Statsforvalteren, uten å legge ved relevant journalmateriale eller egne vurderinger. Oversendelsen besto i realiteten kun av pasientens henvendelse videreformidlet i sin helhet. Taktisk smart av avdelingslederen, hvordan skal statsforvalteren kunne vurdere en rettighet dersom de ikke vet HVA saken går på. Kristin sendte derfor et 11 sider langt håndskrevet notat med alt hun reagerte på.
Dette skjedde etter en lengre periode hvor pasienten gjentatte ganger hadde påpekt konkrete og dokumenterte feil i journalen. Flere journalnotater ble kommentert skriftlig, med presise henvisninger til hva som var feil eller misvisende. Avdelingslederen nektet imidlertid å ta stilling til disse merknadene eller foreta korrigeringer.
I denne fasen mottok vi et signal fra Statsforvalteren om at deres mandat for klagebehandling var blitt endret. Statsforvalteren opplyste at instansene i større grad nå forventes å lære av egne feil og rette opp disse selv, og at færre klager behandles direkte. Samtidig ble det presisert at rettighetsvurderinger knyttet til journalfeil fortsatt faller innenfor Statsforvalterens kompetanse, dersom dette formelt ble reist som tema.
På bakgrunn av dette fremmet vi et eksplisitt krav om rettighetsvurdering av journalfeilene.
Da dette kravet ble behandlet, ble saken sendt i retur til DPS fra Statsforvalteren, med en klar og utvetydig beskjed til avdelingslederen:
DPS har plikt til å foreta en konkret, individuell og forsvarlig vurdering av hvert enkelt journalnotat opp mot pasientens rettigheter.
DPS svarte først at arbeidet ikke kunne gjennomføres «grunnet sykdom», og at pasienten måtte forvente initierende svar i januar/februar 2026. Etter at klinikkledelsen ble kontaktet, endret situasjonen seg umiddelbart. Kort tid etter meldte avdelingslederen at arbeidet var påbegynt, og at svar ville foreligge senest 02.01.2025.
Dette illustrerer et gjennomgående mønster i saken:
Nødvendige vurderinger blir først gjort når overordnet ledelse eller ekstern kontroll griper inn.
Forløpet i korte trekk (2023–2025)
2023 – Avslag på henvisning
Fastlegen, som har fulgt pasienten i nærmere 10 år, henviser henne til DPS Strømme 29. august 2023. Henvisningen beskriver en alvorlig situasjon og behov for spesialistbehandling. DPS avslår raskt, med begrunnelse om at fastlegen «gjør en god jobb» og at spesialisthelsetjeneste ikke anses hensiktsmessig.
2024 – Nye avslag og alvorlige feil
I februar 2024 sendes en ny, omfattende henvisning med uttalelser fra pasient, pårørende og ekstern psykolog. DPS avslår igjen. Etter klage innkalles pasienten til kartleggingssamtale, gjennomført av en behandler som tidligere har deltatt i avslaget – et mulig habilitetsbrudd. Journalnotatet inneholder flere feil.
En ekstern psykologspesialist gjennomfører senere en second opinion, korrigerer en rekke feil og bekrefter behov for spesialistbehandling. Hun presiserer også at fastlegens oppfølging er et kommunalt tilbud, ikke et alternativ til DPS.
2025 – Behandlingsforløpet bryter sammen
Pasienten starter utredning ved DPS, men møter et forløp preget av press mot gruppeterapi, manglende medvirkning, motstridende beskjeder og feilaktig journalføring. Individuell behandling avvises uten tilstrekkelig begrunnelse. Når pasienten ber om skriftlig bekreftelse på behandlingsstatus, omtales dette som «kontrollbehov».
Feilutskrivelse samme dag som aksept
19. juni 2025 aksepterer pasienten gruppetilbudet skriftlig. Senere samme dag sendes epikrise til fastlegen med utskrivelse begrunnet i «manglende tilbakemelding». DPS erkjenner senere dette som en «merkantil svikt».
Klager, møte og videre eskalering
25. juni leveres en omfattende klage. 25. august avholdes klagesaksmøte med DPS-ledelsen og pasientens advokat til stede. DPS beklager enkelte feil, men fastholder at kliniske beslutninger ikke omfattes av forvaltningsloven, til tross for at beslutningene er skriftlige og får direkte konsekvenser.
Ekstern psykiater undergraver DPS’ grunnlag
En ekstern psykiater konkluderer entydig med at pasienten ikke oppfyller kriterier for personlighetsforstyrrelse, og fjerner to av DPS’ tidligere diagnoser. DPS fastholder likevel gruppeterapi, uten å kommentere at diagnosegrunnlaget er tilbakevist. De har ifølge journalen ikke engang hatt noe møtevirksomhet om epikrisen som kom fra den eksterne avtalespesialisten, de bare fortsetter i samme spor som før.
Statsforvalteren og krav om ny vurdering
Åtte klager sendes til Statsforvalteren. I oktober gis en samlet vurdering uten individuell behandling av sakene. Dette fører til krav om revurdering, én per sak, samt egen anmodning om journalendringer. Under arbeidet avdekkes også uregelmessigheter i journalens tilgangslogger. Her kommer den litt spesielle opplevelsen, Statsforvalteren har fått endret sitt mandat nylig, i de tilfeller helseforetaket kan ta lærdom og grep selv, så behandler ikke Statsforvalteren klager, noe skuffende måtte vi akseptere det, men vi fikk da et lite hint, rettighetsvurderinger kan de foreta.
Hva saken viser
Denne saken handler ikke om uenighet i behandlingstilbud, men om:
-
manglende rettighetsvurderinger
-
systematisk avvisning av pasientmedvirkning
-
feil og mangler i journalføring
-
tilbakeholdelse av informasjon og begrunnelser
-
ledelsesansvar som først utøves etter ekstern inngripen