Jeg mottar svar fra DPS på min anmodning om begrunnelse for avgjørelsen om gruppeterapi.
Svaret fremstår langt og formelt, men unngår likevel å svare konkret på punktene jeg ba om. Det gis ingen tydelig redegjørelse for hvem som deltok i beslutningen, hvilke faglige vurderinger som faktisk ligger til grunn, eller hvorfor involvering av fastlege og pårørende fortsatt vurderes som «unødvendig». Dette er informasjon jeg har rett på etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 og forvaltningsloven §§ 24–25, men som DPS likevel unnlater å gi.
DPS skriver også at individuell terapi er «godt utprøvd» og at det ikke har hatt varig effekt. Det oppleves både feil og respektløst. Jeg er fortsatt her, og det burde i seg selv være et bevis på at tidligere behandling faktisk har hatt effekt – ellers ville jeg ikke vært i stand til å fungere i dag.
I tillegg har de tidligere behandlingsforløpene hatt fokus på helt andre diagnoser enn dem DPS nå har satt. Å bruke disse som argument for at «individuell behandling er forsøkt» blir derfor misvisende og faglig svakt – det er som å sammenligne epler og pærer.
Svaret fra DPS fremstår derfor ikke som en reell, individuell vurdering av min situasjon, men snarere som et forsøk på å forsvare en beslutning som allerede var tatt.
