Når journalretting plutselig blir mulig
– men først etter at ledelsen kobles på
Denne uken mottok vi svar fra Midtre Agder DPS ved avdelingsleder og journalansvarlig.
Svaret er på overflaten positivt – men avdekker samtidig et alvorlig problem.
Tidligere har DPS opplyst at retting av journal ikke kunne behandles før januar/februar 2026, blant annet begrunnet med sykdom.
I det nye svaret, hvor klinikksjefen nå er involvert, fremgår det imidlertid at journalgjennomgang og korrigering likevel kan gjennomføres tidligere – og at arbeidet allerede er i gang.
Det reiser et åpenbart spørsmål:
Hvorfor var ikke dette mulig før, når konsekvensene for pasienten har vært kjent i over seks måneder?
Det positive: ansvar tas – til slutt
Det er riktig og nødvendig at DPS nå erkjenner behovet for å rydde i journalen.
Journalansvar er et alvorlig ansvar, fordi journalen danner grunnlag for vurderinger, diagnostikk og videre behandling.
At dette nå faktisk skjer, er positivt.
Samtidig er det umulig å komme bort fra realiteten:
Dette burde vært gjort langt tidligere – uten klager, uten Statsforvalteren og uten press mot ledelsen.
Minst 12 journaloppføringer under vurdering
I svaret fra DPS fremgår det at minst tolv konkrete journalnotater nå vurderes for retting eller sletting.
Dette er ikke bagateller.
Det er oppføringer som har vært brukt som grunnlag for vurderinger, konklusjoner og behandlingsforslag over store deler av forløpet.
«Ikke bruk journalen» – et nødvendig, men problematisk grep
DPS opplyser at behandlerne er bedt om å gjøre en selvstendig vurdering, uten å bruke journalen slik den foreligger nå.
I teorien høres dette ryddig ut.
I praksis er det problematisk.
Behandlerne som skal møte Kristin i januar har allerede hatt innsyn i journalen.
Å be fagpersoner se bort fra informasjon de allerede har lest, er menneskelig sett svært krevende – og i seg selv et tegn på hvor alvorlig situasjonen har blitt.
Dette er ikke en kritikk av enkeltbehandlere, men en beskrivelse av normal menneskelig psykologi.
Et grunnleggende dilemma
Når DPS nå vurderer å rette journalen, oppstår et klassisk dilemma:
-
Rettes ikke feilene, må saken vurderes av Statsforvalteren.
-
Rettes feilene, innebærer det samtidig en erkjennelse av at tidligere vurderinger har vært basert på feil eller misvisende informasjon.
Når forutsetningene svikter, kan heller ikke konklusjonene stå trygt.
Det eneste stabile faglige grunnlaget
Per i dag er det kun én vurdering som står støtt:
Den eksterne utredningen hos avtalespesialist psykiater – bestilt av DPS selv.
Denne konkluderer tydelig med:
-
ingen personlighetsforstyrrelse
-
ingen helseangst
-
ingen sosial fobi
Dette er avgjørende, fordi store deler av utredning og foreslått behandling har vært basert nettopp på disse diagnosene.
Konsekvensen for møtet i januar 2026
DPS har varslet møte med gruppeteamet i januar 2026 – et team som primært arbeider med problemstillinger knyttet til personlighetsforstyrrelser.
Når disse diagnosene nå er avvist av ekstern spesialist, blir premisset for møtet uklart.
Å gjennomføre nye vurderinger basert på en journal som anses feilaktig, og på diagnoser som er fjernet, er i beste fall uheldig – i verste fall uforsvarlig.
Det unødvendige ved hele situasjonen
Allerede i møtet 22.05.25 ble det foreslått en løsning med henvisning til privatpraktiserende behandler.
Dette ble avvist.
Hadde dette forslaget blitt tatt på alvor, ville vi trolig unngått:
-
omfattende klageprosesser
-
journalstrid
-
flere rettighetsvurderinger
-
og involvering av Statsforvalteren
Avslutningsvis
Det burde ikke være en kamp å få en journal til å være korrekt.
Det burde være en selvfølge.
2025.12.15_SSHF_Svar_behov_for_tiltak_før_møtet_12.01.26_Skjult innhold-ny
Skip to PDF content