Valium-bruken min blir igjen tatt opp. Jeg uttrykker frustrasjon over at jeg stadig må forsvare meg for noe som enkelt kunne vært avklart dersom behandleren bare kontaktet fastlegen min. Jeg forklarer at vi har vært gjennom dette temaet flere ganger allerede, men likevel blir det tatt opp på nytt.
Behandleren sier at hun «må spørre meg om det», og legger til at det egentlig ikke har så mye å si hva fastlegen mener, fordi jeg også «må forholde meg til DPS». Deretter sier hun at vi ikke trenger å ta «den leksa» igjen – før hun likevel gir det jeg opplever som en ny skjennepreken, som varer i flere minutter. Underveis antyder hun at mine plager i stor grad skyldes medisinbruken.
Jeg forklarer nok en gang at jeg ikke bruker Valium fast, at det ofte går mange dager mellom hver halve tablett, og at alt skjer i tett samarbeid med fastlegen min – som har kjent meg i ti år, og som selv er svært restriktiv med slike medisiner. Likevel virker det som om dette ikke blir hørt eller tatt inn, og jeg opplever at hun ikke stoler på det jeg sier.
Alt kunne vært bekreftet med en enkel telefon eller melding til fastlegen. Det blir likevel ikke gjort.
I samme time får jeg utlevert et brev med to setninger der det står at jeg skal ha individuell behandling i fem timer før en evaluering. Behandleren spør om jeg ønsker at brevet også skal sendes til fastlegen – noe jeg naturligvis ønsker.
Til slutt avtaler vi en «hjemmelekse» for å komme i gang med gode rutiner, som en del av den individuelle behandlingen vi nå formelt har begynt på.