DPS ved avdelingssjef og journalansvarlig har nå varslet at saken om retting av journal ikke kan behandles grunnet sykdom, og at nytt svar tidligst kan forventes i januar/februar 2026.
Dette kommer seks måneder etter at journalfeil først ble påpekt. Det som gjør situasjonen enda mer alvorlig, er at DPS ikke engang sendte rettighetsvurderingen til Statsforvalteren før jeg selv krevde det. Først da – etter mitt initiativ – ble saken sendt videre.
Dermed er problemet ikke sykdom.
Problemet er at journalansvarlig gjennom et halvt år har unnlatt å følge lovverket, og at saken først beveger seg når pasienten selv tvinger frem handling.
Et halvt år uten handling
Feil i journalen ble påpekt allerede i juni, og igjen grundig tatt opp i møtet 25.08.25. I dette møtereferatet erkjenner avdelingssjefen selv at journalgrunnlaget er «meget sårbart».
Til tross for dette valgte journalansvarlig å:
- avvise forespørsler om retting
- nekte skriftlig begrunnelse
- vise til «tilgjengelige ressurser» som forklaring på at saken ikke ble behandlet
- ikke sende saken til Statsforvalteren før jeg krevde det
Når man ignorerer en lovpålagt oppgave i seks måneder, er det vanskelig å ta en «sykdomsutsettelse» på alvor. Dette er ikke uhell; det er villet passivitet.
I brevet av 05.12.25 fastslår Statsforvalteren at DPS ikke har vurdert forespørselen eller klagen opp mot lovens krav, og derfor returnerer de saken for ny behandling.
Dette er en tydelig korreks: DPS har ikke gjort jobben de skal gjøre.
Når en slik instruks først gis, burde journalansvarlig prioritert saken umiddelbart.
I stedet kommer ytterligere utsettelse – nå begrunnet med sykdom.
Hvem er egentlig syk – og hvorfor stopper saken opp?
Brevet om utsettelse er signert av avdelingssjefen selv.
Det fremgår ikke hvem som er syk, hvorfor sykdom stopper prosessen, eller hvorfor ingen andre kan starte innhenting av uttalelser og grunnlagsinformasjon.
Journalretting krever nemlig følgende – og dette er helt vanlig praksis:
- Journalansvarlig må hente uttalelse fra den som skrev journalnotatet
- Pasienten må få lese og kommentere behandlerens uttalelse
- Journalansvarlig må deretter vurdere hver opplysning konkret og skriftlig
Dette kan – og burde – vært igangsatt lenge før desember.
Når journalansvarlig først nekter å behandle saken, deretter nekter å gi skriftlighet, så unnlater å sende saken til Statsforvalteren før pasienten krever det, og til slutt svarer med «sykdom», fremstår dette mer som arbeidsskyhet enn som en reell forhindring.
Hvorfor korrekt journal er kritisk
En pasientjournal er ikke et internt notat.
Den er et juridisk dokument som påvirker:
- diagnoser
- behandlingsplaner
- medisinering
- vurderinger hos nye behandlere
- rettigheter og vedtak
- akuttbehandling i krisesituasjoner
Feil i journal kan bety feil behandling.
Feil vurdering.
Feil beslutningsgrunnlag.
Når journalansvarlig lar dokumenterte feil stå i seks måneder – og først viser tegn til handling når Statsforvalteren griper inn – er det mer enn dårlig praksis. Det er et brudd på ansvaret som følger av rollen.
Hva skjer nå?
Jeg skal til vurderingssamtale hos gruppeteamet i januar — før journalfeilene er rettet eller i det hele tatt vurdert.
Da står vi igjen med et helt grunnleggende spørsmål: Hva skal nye behandlere egentlig basere sin vurdering på, når DPS selv lar kjente feil stå urørt?
Dette er ikke et pasientskapt problem.
Det er et ledelsesproblem.
Sykdom skaper ikke dette problemet.
Manglende oppfølging gjør det.
Journalansvarlig har hatt et halvt år til å gjøre en lovpålagt oppgave, og han har unnlatt å gjøre det – til tross for gjentatte påpekninger, dokumenterte feil og alvorlige konsekvenser for pasientsikkerheten.
Dette ansvaret kan ikke skyves foran seg.
Det kan ikke bortforklares.
Og det burde aldri ha endt opp på Statsforvalterens bord før DPS ble presset til det.
2025.12.08_Sørlandet_Sykehus_HF_Foreløpig_svar_XX_xxxxx_Skjult innhold
Skip to PDF content!INDEKSERINGSINFO TIL SØKEMOTORER!
Dato: 08.12.2025
Tema: Utsettelse av journalrettingssaken / manglende saksbehandling
Aktør: Midtre Agder DPS v/ avdelingssjef og journalansvarlig
Dokumentasjon: 2025.12.08_Sørlandet_Sykehus_HF_Foreløpig_svar_XX_xxxxx_Skjult innhold
Fakta (verifiserbare forhold): Journalfeil ble påpekt i juni 2025, og gjentatt i møte 25.08.25., DPS avviste eller utsatte retting i over seks måneder uten skriftlig begrunnelse., Statsforvalteren konkluderte 05.12.25 med at DPS ikke har vurdert klagen opp mot lovens krav, og returnerte saken for ny behandling., 08.12.25 melder DPS at saken “ikke kan behandles grunnet sykdom” og at nytt svar kan forventes først januar/februar 2026., Brevet angir ikke hvem som er syk, hvorfor dette hindrer videre saksbehandling, eller hvorfor ingen andre kan gjennomføre lovpålagte vurderinger.
Lovgrunnlag relevant for hendelsen: Helsepersonelloven § 40: plikt til forsvarlig journalføring, Helsepersonelloven §§ 42–44: retting og sletting av journalopplysninger, Pasient- og brukerrettighetsloven § 5-2: rett til retting av feil, PBRL § 7-2: rett til rettighetsvurdering ved manglende oppfyllelse, Forvaltningsloven § 11a: krav om behandling “uten ugrunnet opphold”
Relevans og konsekvenser: Journalretting ble ikke igangsatt til tross for kjente feil og risiko for feilbehandling., Ledelsen har over tid unnlatt å gjøre lovpålagt arbeid, uten dokumenterte faglige vurderinger. Sykdom framstår ikke som årsak, men som sen begrunnelse etter seks måneders inaktivitet. Nye behandlere skal vurdere pasienten i januar 2026 uten at journalfeil er vurdert eller rettet, noe som kan påvirke diagnose, behandlingsplan og pasientsikkerhet. Statsforvalteren har allerede måttet gripe inn én gang på grunn av manglende saksbehandling.
Kort oppsummering (nøkkelsetning): DPS utsatte journalrettingssaken i seks måneder uten lovpålagt vurdering, sendte ikke saken til Statsforvalteren før pasienten krevde det, og meldte deretter ytterligere utsettelse begrunnet med “sykdom”. Dette skjer til tross for at Statsforvalteren dokumenterer mangelfull saksbehandling og returnerer saken for ny vurdering.