10. og 14. september sendte vi til sammen åtte klager til Statsforvalteren. Vi valgte å sende dem separat fordi hver sak skal vurderes for seg, og ikke som en samlet klage.
Klagene er som følger:
- Uriktig utskrivelse:
Saken gjelder at jeg ble skrevet ut fra DPS 19. juni 2025, til tross for at jeg samme dag hadde svart at jeg ønsket å fortsette behandlingen. DPS har omtalt feilen som en «merkantil-teknisk svikt» og «en bagatell», men vi mener dette innebærer alvorlige brudd på pasient- og brukerrettighetsloven, forvaltningsloven og helsepersonelloven.
Vi ber Statsforvalteren ta stilling til om utskrivelsen og håndteringen av saken var i strid med lovverket, og om DPS sin bagatellisering av feilen kan forsvares. - Håndtering av klagesak:
Saken gjelder alvorlige feil i DPS sin behandling av klage. Den beskriver forsinkelser, manglende svar og avvist innsyn, til tross for gjentatte henvendelser. DPS har feilaktig fastholdt at forvaltningsloven §§ 17 og 18 ikke gjelder, selv om pasient- og brukerrettighetsloven § 7-6 slår fast at slike klager skal behandles etter forvaltningsloven «så langt den passer».
Det påpekes også at DPS unnlot å følge opp varsler om funksjonsfall, og at det kan foreligge brudd på forsvarlighetsplikten og journaltilgangsreglene i helsepersonelloven.
Vi ber Statsforvalteren ta stilling til om DPS sin håndtering av klagen og lovanvendelsen var i strid med lovverket. - Klage på enhetsleder og mangelfull avgjørelsesgrunnlag:
Saken gjelder manglende lovmessig begrunnelse for behandlingsavgjørelse og uakseptable uttalelser fra enhetsleder ved DPS. Jeg ba om en konkret og faglig begrunnet redegjørelse for hvorfor eneste tilbud skulle være gruppeterapi, med hjemmel i pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 og forvaltningsloven §§ 24 og 25. Svaret var generisk og uten faglig innhold, noe som fratar pasienten reell mulighet til å forstå eller klage på avgjørelsen. I tillegg ble det under møte 25.08.2025 uttalt at jeg ble «tatt inn på nåde etter second opinion i 2024», en formulering jeg mener bryter med krav til respektfull og forsvarlig opptreden etter helsepersonelloven § 4.
Vi ber Statsforvalteren ta stilling til om enhetsleders saksbehandling og uttalelser var i strid med lovverket, og om DPS skal pålegges å gi en ny, fullverdig og faglig begrunnelse. - Klage på teamleder/psykologspesialist:
Saken gjelder brudd på faglig integritet, pasientsikkerhet og forsvarlighetskrav. Vedkommende attesterte en epikrise med uriktige opplysninger om medisinbruk, selv etter å ha erkjent muntlig at bruken ikke var problematisk. Dette vurderes som i strid med helsepersonelloven §§ 40 og 4.
Han ga også uttrykk for en holdning om at involvering av fastlege ikke alltid er nødvendig, selv ved forverring eller bekymring i behandlingsforløpet. En slik praksis kan føre til mangelfull informasjonsflyt, risiko for feil behandling og svekket pasientsikkerhet, jf. helsepersonelloven § 10.
Vi ber Statsforvalteren vurdere om vedkommendes handlinger og vurderinger er i tråd med lovverket, og om praksisen ved DPS ivaretar forsvarlighet og pasientsikkerhet. - Klage på lovanvendelse når DPS nekter å gi ut dokumenter i klagesaken:
Saken gjelder DPS sin avvisning av rett til innsyn under klagebehandling. DPS har både i møtereferat og skriftlig brev slått fast at forvaltningsloven §§ 17 og 18 ikke gjelder, med henvisning til pasient- og brukerrettighetsloven § 2-7. Dette innebærer etter vår vurdering en uriktig lovanvendelse.
Når en pasient fremmer klage etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 7, skal saken behandles etter forvaltningsloven «så langt den passer» (§ 7-6). Å nekte innsyn innebærer dermed brudd på partsrettigheter, kontradiksjon og grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper.
Vi ber Statsforvalteren vurdere lovligheten av DPS sin nektelse av innsyn, og fastslå at pasienten har rett til dokumentinnsyn etter forvaltningsloven § 18 ved klagebehandling. - Klage på tidligere behandler:
Saken gjelder alvorlige brudd på faglig forsvarlighet, pasientmedvirkning og respektfull opptreden. Klagen bygger på omfattende dokumentasjon, inkludert lydopptak fra konsultasjoner. Det beskrives feilaktig og misvisende journalføring om medisinbruk, til tross for at både pasient og kollega har påpekt feilen. Dette vurderes som brudd på helsepersonelloven § 40.
Videre fremgår det at pasientens behov for trygghet og forutsigbarhet ble omtalt som «kontrollbehov», og at pårørende og fastlege ble holdt utenfor til tross for gjentatte forespørsler. Dette er i strid med pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-1 og 3-2 samt helsepersonelloven §§ 10 og 16. Klagen beskriver også nedlatende kommunikasjon, manglende oppfølging ved forverring, og at behandlingen førte til dokumenterbare helseskader både for pasient og pårørende.
Vi ber Statsforvalteren vurdere om tidligere behandlers praksis er i tråd med lovverket, og om DPS har oppfylt sitt ansvar for forsvarlig helsehjelp etter spesialisthelsetjenesteloven § 2-2. - Klage på hvordan DPS har håndtert pårørende involvering:
Saken gjelder at DPS unnlot å involvere og støtte pårørende, til tross for gjentatte forespørsler fra både pasient og nærmeste pårørende. Pårørendesamtale ble avslått med begrunnelsen at «DPS tilbyr ikke dette». Manglende involvering førte til betydelig belastning og dokumenterte helseplager hos pårørende.
Saken vurderes som brudd på pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 (rett til medvirkning og involvering av pårørende), helsepersonelloven §§ 4 og 16 (forsvarlighet og plikt til å iverksette tiltak ved forverring), samt spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (plikt til forsvarlig helsehjelp).
Vi ber Statsforvalteren vurdere om praksisen var i strid med lovverket, og om den inngår i et systemsvikt ved DPS. - Klage på avdelingssjef/journalansvarlig:
Saken gjelder alvorlige brudd på forsvarlig ledelse, rettssikkerhet og journalansvar ved DPS Strømme. Avdelingssjef/journalansvarlig har omtalt feilaktig utskrivelse som en «bagatell», trenerte klagesaker og nektet innsyn med begrunnelse om at «kliniske beslutninger ikke er enkeltvedtak». Han har også unnlatt å rette feil i journal, til tross for påpekninger fra både pasient, pårørende og fagperson.
Saken vurderes som brudd på forvaltningsloven §§ 11a, 17 og 18 (utredningsplikt og saksbehandling uten ugrunnet opphold), helsepersonelloven §§ 4, 16, 39 og 40 (forsvarlighet, virksomhetsorganisering og journalføring), samt pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 (rett til medvirkning).
Vi ber Statsforvalteren vurdere om avdelingssjef/journalansvarligs håndtering var i strid med lovverket, og om dette utgjør et systemsvikt ved DPS.