Etter 18 timer med utredning har jeg nå fått fire diagnoser. To av dem ble presentert 03.12.24, samtidig som jeg fikk beskjed om at det skulle utredes videre for ytterligere tre diagnoser. Jeg endte til slutt med to nye, og de siste ble presentert i dag.
To av diagnosene jeg har fått, er sosial fobi og hypokondri. Jeg uttrykker bekymring for grunnlaget for diagnosen hypokondri, og behandleren sier at hun skal ta det videre med det diagnostiske teamet.
Jeg blir også spurt om hvor jeg selv opplever at «skoen trykker», og lager en prioriteringsliste over hva jeg mener det bør fokuseres på. På den listen står sosial fobi og hypokondri helt nederst, fordi jeg opplever dem som sekundære symptomer, ikke som hovedproblemene.
Allerede 03.12.24 – før jeg i det hele tatt har fått alle diagnosene – begynner behandleren å presse på for at gruppeterapi er det beste for meg. Det samme gjentar seg i timen der utredningen fortsatt pågår.
Også i den siste timen, når alle diagnosene er satt og presentert, fortsetter behandleren å presse hardt for gruppeterapi. Jeg forsøker å forklare hvordan jeg opplever det, og hvorfor jeg er skeptisk, men jeg opplever ikke at hun tar hensyn til det jeg sier.