Epikrise etter møte med gruppeteam – hvordan jeg ble oppfattet

Epikrisen etter møtet med gruppeteamet 12.01.2026 foreligger.

Epikrisen beskriver meg som en pasient som fremstår tydelig preget av langvarig belastning, redusert funksjonsnivå og betydelig indre stress. Behandlerne formidler at jeg har vansker med tillit, særlig i møte med DPS, og at det er krevende for meg å sette ord på egne følelser, selv om emosjonell smerte og tristhet er synlig i samtalen. Samtidig beskrives det at jeg er reflektert, har innsikt i egen situasjon og et tydelig ønske om hjelp. Helhetsinntrykket er en person som har strukket seg langt over tid, som holder mye inne, og som nå befinner seg nær et bristepunkt – uten at dette tolkes som alvorlig sinnslidelse, men med en anerkjennelse av økt sårbarhet og behov for reell støtte.

Etter å ha lest gjennom epikrisen valgte Bent å sende et brev til DPS.
I brevet gis det en presisering knyttet til hvordan spørsmålet om gruppebehandling er fremstilt i epikrisen. Han understreker at jeg ikke avslo gruppebehandling som sådan, men at det i selve møtet var en felles forståelse mellom meg, pårørende og behandlerne om at gruppeformatet ikke er egnet for meg på nåværende tidspunkt. Presiseringen er ment å sikre korrekt gjengivelse av møtets innhold, da dette har betydning for videre vurderinger og beslutninger i et allerede krevende behandlingsforløp.

2026.02.03 – Tilbakemelding om epikrise fra gruppeteam møte 2026.01.12