DPS er usikre på hvem «jeg» er, i sin egen journalføring
DPS er nå usikre på hvem «jeg» er
Vi har mottatt den oppdaterte journalutskriften fra DPS Strømme.
Vi skal innrømme at vi måtte lese én av rettingene et par ganger.
Ikke fordi teksten er vanskelig å forstå.
Tvert imot.
Det opprinnelige journalnotatet fra 28. februar 2025 lyder:
«Hun møter presis. Sitter tilbakelent og rolig i stolen. Virker irritert. Jeg opplever meg devaluert. Hun sier hun vil ha ut journalen og rådføre seg med advokat og eventuelt sende inn klage til statsforvalteren, før hun begynner behandling her.»
Vi klaget blant annet på formuleringen «Jeg opplever meg devaluert».
Grunnen var ganske enkel: Dette er pasientens journal, men midt i beskrivelsen av pasienten skriver behandleren plutselig inn sin egen subjektive opplevelse av å føle seg devaluert.
DPS har nå undersøkt dette.
Resultatet?
Avdelingssjef og journalansvarlig Arne Thomassen har fått lagt følgende tilføyelse inn i journalen:
«Tillegg/etterføring 24.09.26
Teksten «Jeg opplever meg devaluert» kan misforstås, om dette er utsagn fra pasient eller behandler.»
Ja.
DPS er altså nå usikre på hvem «jeg» viser til.
La oss lese originalteksten én gang til:
«Hun møter presis. Sitter tilbakelent og rolig i stolen. Virker irritert. Jeg opplever meg devaluert. Hun sier hun vil ha ut journalen …»
Er det noen av våre lesere som oppriktig er usikre på hvem som «opplever seg devaluert»?
Vi er ikke det.
Grammatikken er heller ikke spesielt mystisk.
«Hun» brukes konsekvent om pasienten.
«Jeg» brukes av den som har skrevet journalnotatet.
Deretter går teksten tilbake til «hun».
Likevel har DPS, etter en ny gjennomgang av saken, kommet frem til at akkurat dette kan være så uklart at det må etterføres i journalen at man ikke vet om utsagnet kom fra pasienten eller behandleren.
Det blir enda mer interessant når vi sammenholder dette med brevet fra Arne Thomassen datert 4. september 2026.
Der skrev han ikke at DPS var usikre på hvem som hadde sagt det.
Der skrev han:
«Når det gjelder formuleringen om devaluering, finner vi etter ny vurdering at det er uklart om dette beskriver en terapeutens observasjon eller terapeutens subjektive opplevelse av situasjonen.»
Det er noe helt annet.
Der var utgangspunktet altså at formuleringen stammet fra terapeuten, men DPS mente det var uklart hva slags terapeutisk formulering det var.
Tre uker senere står det i selve journalen at det til og med er uklart om «jeg» er pasienten eller behandleren.
Det er vanskelig å forstå hvordan man har kommet dit.
Og dette er ikke en tilfeldig kommentar skrevet av en utenforstående. Arne Thomassen er avdelingssjef ved Midtre Agder DPS og opptrer i denne saken som journalansvarlig. Det er han som har foretatt den nye gjennomgangen etter Statsforvalterens behandling av saken.
Derfor synes vi faktisk dette er alvorlig.
Når en pasient bestrider hvordan hun er fremstilt i journalen, bør man kunne forvente at den nye gjennomgangen forsøker å avklare hva teksten faktisk betyr.
Her synes resultatet å være det motsatte:
En ganske ordinær setning er blitt gjort mer uklar enn den var i utgangspunktet.
Vi sitter derfor igjen med et ganske enkelt spørsmål:
Hvis DPS mener setningen
«Hun virker irritert. Jeg opplever meg devaluert. Hun sier …»
ikke gjør det mulig å fastslå hvem «jeg» er –
hvordan skal pasienter kunne ha tillit til DPS’ vurdering av de langt mer kompliserte spørsmålene i en pasientjournal?
Vi spør ikke dette for å være morsomme.
Vi spør fordi dette faktisk er konklusjonen journalansvarlig har valgt å få skrevet inn i journalen.
Og som pårørende må jeg si at jeg begynner å bli oppriktig målløs.
Vi har brukt svært lang tid på å påpeke konkrete problemer i denne journalen. Statsforvalteren har allerede sendt deler av saken tilbake til ny behandling. DPS har gjennomgått journal og tilgjengelige lydopptak på nytt.
Og resultatet på akkurat dette punktet er altså:
DPS vet ikke hvem «jeg» er.
-Bent Øystein