Da journalgjennomgangen plutselig fikk en gammel diagnose tilbake

Vi satt egentlig bare og gikk gjennom svaret fra DPS en gang til.

Så stopper Kristin.
«Vent litt. Hva er det egentlig han skriver her?»
Det gjelder journalnotatet fra diagnostisk team 22.11.2024.

I brevet fra Midtre Agder DPS 04.09.2026 skriver avdelingssjef og journalansvarlig Arne Thomassen at følgende skal gjøres:

«Diagnosen XXXXXXXXXXXXXX tilføyes under konklusjon. Diagnosen vil også bli lagt inn i øvrige aktuelle journalnotater der den ved en feil ikke er angitt.»

Vi har valgt å anonymisere hvilken diagnose det gjelder. Kristins diagnosehistorikk er privat, og hvilken konkret diagnose dette er, har heller ingen betydning for poenget.

Les heller hva journalansvarlig faktisk skriver:
Diagnosen skal «tilføyes under konklusjon» i en diagnostisk vurdering fra 22.11.2024.
Deretter skal den samme diagnosen legges inn i «øvrige aktuelle journalnotater» hvor Arne Thomassen mener den «ved en feil ikke er angitt».

Problemet er bare dette:

Dette er en diagnose som ikke lenger var aktuell.

En diagnose som ikke ble videreført

Vi kommer ikke til å gå inn i Kristins diagnosehistorikk. Det relevante her er hva som skjedde med akkurat denne diagnosen i behandlingsforløpet.
Ansvarlig behandler skrev senere uttrykkelig at diagnosen ikke skulle videreføres.
Den ble heller ikke ført opp blant diagnosene i epikrisen.

Senere ble problemstillingen undersøkt på nytt av en ekstern psykiater. Heller ikke denne utredningen endte med at den aktuelle diagnosen ble stilt.
Da DPS selv oppsummerte den eksterne utredningen i januar 2026, var diagnosen fortsatt ikke ført som aktuell.

Det er derfor vi stusser kraftig over formuleringen «ved en feil ikke er angitt».

Det er en ganske vesentlig forskjell på:
«Denne diagnosen skulle vært ført, men noen glemte det.»
og:
«Denne diagnosen ble ikke videreført.»

Det første er en feil som kan rettes.

Det andre er resultatet av en faglig vurdering.

Så kommer september 2026

Nesten to år etter den diagnostiske vurderingen skal journalen gjennomgås på nytt.
Og nå skjer noe vi ikke hadde forventet.
Avdelingssjef og journalansvarlig Arne Thomassen vil hente frem den ikke-lenger-aktuelle diagnosen og legge den inn under konklusjonen i den diagnostiske vurderingen fra 22.11.2024.

Ikke nok med det.
Den skal også føres inn i flere andre journalnotater hvor Thomassen nå mener den mangler «ved en feil».

Dermed står vi igjen med et ganske enkelt spørsmål:

Hvordan kan en diagnose først ikke bli videreført, heller ikke bli resultatet av en senere ekstern utredning – og deretter, nesten to år senere, bli ført inn under en tidligere diagnostisk konklusjon som om fraværet hele tiden skyldtes en feil?

Det er nettopp dette DPS må forklare.

Tenk om Kristin ikke hadde sett det

Det er kanskje dette som er det mest ubehagelige.
Hvis Kristin ikke hadde stoppet opp ved akkurat disse linjene, kunne resultatet av journalgjennomgangen blitt at en ikke-lenger-aktuell diagnose plutselig fikk en langt mer fremtredende plass i behandlingshistorikken.

Den skulle ikke bare nevnes ett sted.
Den skulle inn under en diagnostisk konklusjon.
Deretter skulle den føres inn i flere andre journalnotater.
Og når en fremtidig behandler åpner journalen?
Da kjenner ikke vedkommende nødvendigvis hele historien.
Vedkommende ser diagnosen.
Det er nettopp derfor journalføring betyr noe.

Hvem sin konklusjon er dette egentlig?

Det kanskje enkleste spørsmålet er derfor også det viktigste:

Hvem konkluderte med denne diagnosen den 22.11.2024?

Hvis diagnostisk team faktisk konkluderte med at diagnosen skulle være aktuell, må DPS kunne vise dokumentasjonen som viser dette.
Hvis teamet ikke gjorde det, hvordan kan avdelingssjef og journalansvarlig nesten to år senere legge diagnosen inn under overskriften «konklusjon»?

Og dersom diagnosen «ved en feil ikke er angitt» i flere journalnotater:
Hvordan harmonerer det med at ansvarlig behandler senere uttrykkelig skriver at diagnosen ikke videreføres?
Hvordan harmonerer det med at den senere eksterne utredningen heller ikke ender med den aktuelle diagnosen?
Det holder ikke å skrive at noe var en feil.

Man må kunne dokumentere hva som faktisk var riktig.

Dette er mennesker det handler om

Det er her vi kjenner at denne saken går fra frustrerende til ganske skremmende.

Arne Thomassen er ikke en tilfeldig kontormedarbeider som har flyttet feil informasjon mellom to kolonner.
Han er avdelingssjef og journalansvarlig ved et distriktspsykiatrisk senter.

Dette er journaler som brukes når mennesker skal forstås, diagnostiseres og behandles.
Opplysninger som føres inn ett sted kan senere bli lest av andre behandlere, inngå i nye vurderinger og påvirke hvordan pasienten blir forstått.

Da må man kunne forvente at den som foretar en omfattende journalgjennomgang klarer å skille mellom:
en diagnose som finnes i en pasients historikk,
en diagnose som er aktuell i det konkrete behandlingsforløpet,
og en diagnose som senere uttrykkelig ikke blir videreført.

For øyeblikket klarer vi ikke å se hvordan Thomassens varslede endring kan forenes med dokumentene i saken.

Vi kommer derfor til å be DPS dokumentere helt konkret hvilket grunnlag de mener finnes for å gjøre denne diagnosen til en del av konklusjonen 22.11.2024 og for å føre den inn i ytterligere journalnotater.

Og denne gangen kommer Statsforvalteren til å få kopi.

For hvis en gjennomgang som egentlig skulle gjøre journalen mer korrekt, i stedet risikerer å hente frem en ikke-lenger-aktuell diagnose og skrive den inn i tidligere konklusjoner og journalnotater, da mener vi noen utenfor DPS også bør få se hva som foregår.