Sykehuset henviser til Statsforvalteren – men uten reelt grunnlag
Klinikksjefen viser til en «avgjørelse» hos Statsforvalteren, til tross for at det kun foreligger en tilbakemelding og ikke et vedtak. Likevel brukes dette som en begrunnelse for ikke å behandle klagen. Det er en teknikalitet som gir inntrykk av konklusjon, men uten faktisk innhold.
Svekket tilsyn gjør henvisningen meningsløs
Statsforvalteren fikk redusert tilsynsansvaret sitt for noen år siden.
De skal kun gripe inn i alvorlige saker – typisk hendelser der sykehuset viser manglende evne til læring eller der pasientsikkerheten er alvorlig truet. Mindre, men viktige saker, skal sykehuset håndtere selv.
Eksempel: Når Statsforvalteren faktisk reagerer
Som vist i en kronikk i Fædrelandsvennen:
Det måtte et dødsfall til før Statsforvalteren grep inn.
Dette viser hvor høyt terskelen ligger.
Resultatet: Klinikksjefens svar blir i realiteten en ansvarsflukt
Når klinikksjefen hviler seg på en instans som ikke skal behandle mindre avvik, betyr det én ting:
Han bruker Statsforvalteren som skjold for å slippe å ta tak i saken.
Dette er ikke læring, ikke kvalitetssikring – det er bare å finne et smutthull i strukturen.
Systemfeilen: Når kontrollorganet peker på sykehuset – og sykehuset peker tilbake
Når tilsynet har fått svekket ansvar, og sykehuset umiddelbart skyver ansvar over på tilsynet, får man en ond sirkel:
-
Sykehuset peker på Statsforvalteren.
-
Statsforvalteren peker på sykehuset.
-
Ingen tar ansvar.
Konsekvensen
I praksis blir det bukken som passer havresekken.
Systemet kontrollerer seg selv – og bare på papiret.
Norge: Høy kvalitet på fagfolk, men svakt ansvarsnivå i ledelsen
Det er sant at Norge har svært dyktige helsearbeidere.
Men når noe først går galt i systemet, så ser man en helt annen realitet:
-
Ledelsen stikker hodet i sanden.
-
Avvik skyves mellom instanser.
-
Ingen vil stå i ansvaret.
Norge er et av de beste landene å få akutt hjelp i.
Men når systemsvikt først oppstår, går det ofte virkelig galt – og ingen blir holdt ansvarlig.
