SSHFs rådgiver svarer på klagen mot avdelingsleder og journalansvarlig. Innholdet er kort, men talende: Sykehuset «har ikke noe mer å tilføye», fordi Statsforvalteren tidligere har gitt en tilbakemelding i en annen sak.
I praksis betyr dette at sykehuset bruker en ikke-vedtaksavgjørelse i en annen sak som grunnlag for å slippe å behandle denne klagen. Det blir dermed en klassisk runde med offentlig kasteball:
-
Sykehuset peker på Statsforvalteren: «De har sett på noe som likner.»
-
Statsforvalteren har i sin tur redusert ansvar etter regelendringene: «Virksomheten må løse dette selv.»
-
Resultatet: Ingen gjør en vurdering. Ingen tar ansvar.
-
En rituell dans der begge parter bruker hverandre som unnskyldning for å slippe unna saksbehandling og ryddejobb.
Dette illustrerer hvordan systemet glipper: Når tilsynets myndighet er svekket og sykehuset kan bruke tilsynet som skjold, ender pasienten i midten – uten reell behandling av klagen, men med en perfekt rundsending av ansvaret.
