Lydopptak i samtaler – et undervurdert verktøy

Samtaler med DPS eller annet psykisk helsevern kan inneholde mye informasjon på kort tid.
For mange er det krevende å huske detaljer, formuleringer og vurderinger i etterkant.

Lydopptak kan, brukt riktig, være et nyttig verktøy – både for egen forståelse og som dokumentasjon dersom noe går galt.

Er det lov å ta lydopptak?

Ja.
I Norge er det lov å gjøre lydopptak av samtaler du selv deltar i, uten å informere den andre parten.

Dette er ikke brudd på personvernlovgivningen, så lenge:

  • du selv deltar i samtalen

  • opptaket brukes privat eller i saklig sammenheng

  • det ikke publiseres eller deles videre uten samtykke

Å dele eller offentliggjøre opptak uten samtykke kan derimot være ulovlig.

Hvorfor kan lydopptak være nyttig?

📌 For deg selv

  • Det er ofte mye informasjon i en samtale

  • Det kan være vanskelig å huske alt

  • Opptak gir mulighet til å lytte i ro og mak

  • Du kan fange opp nyanser du ikke fikk med deg der og da

📌 Som dokumentasjon

  • Dersom det senere oppstår uenighet om hva som ble sagt

  • Hvis journalføringen ikke samsvarer med samtalen

  • Hvis du opplever uverdig eller problematisk behandling

Da gir opptak et konkret grunnlag, i stedet for ord mot ord.

Å informere – eller ikke informere – om lydopptak

Det mest ryddige og åpne er å informere behandler om at du tar opptak, og gjøre det åpenlyst. I mange tilfeller fungerer dette helt fint og bidrar til trygghet på begge sider.

Samtidig er det viktig å være klar over at dette i noen tilfeller kan påvirke samtalen. Enkelte behandlere kan endre språk, bli mer forsiktige eller legge om stil når de vet at det tas opptak. Det betyr ikke nødvendigvis at de gjør noe galt – men det kan føre til at samtalen blir mindre spontan og mindre representativ for hvordan den ellers ville vært.

Av den grunn velger noen å ta opptak uten å informere. Ikke for å «ta» behandleren, men for å sikre egen trygghet, presis gjengivelse og dokumentasjon dersom det senere skulle oppstå uenighet.

Begge deler er lovlig.
Hva som er riktig valg, avhenger av situasjonen, relasjonen og hva du selv trenger.

Det viktigste er at opptaket ikke endrer deg.

Hvis du merker at du:

  • holder tilbake ting

  • modererer deg unødvendig

  • endrer fremtoning eller språk

  • eller lar være å ta opp viktige temaer

fordi du vet at samtalen tas opp, da kan opptak gjøre mer skade enn nytte. Samtalene er først og fremst til for å hjelpe deg. Hvis opptaket står i veien for det, er det ofte bedre å la være.

Hvordan bruke lydopptak på en god måte

Lydopptak er et verktøy – ikke et våpen.

God praksis:

  • Spill av opptaket i etterkant, ikke under timen

  • Bruk det til refleksjon og egne notater

  • Ta opp uklarheter i neste samtale på en rolig måte

  • Bruk det som støtte i en eventuell klage, dersom det blir nødvendig

Unngå dette:

  • Ikke bruk opptaket som trussel

  • Ikke rediger eller manipulér opptak

  • Ikke del det offentlig

  • Ikke la opptaket styre samtalen eller gjøre deg mindre ærlig

Kort oppsummert

  • Det er lov å ta lydopptak av samtaler du selv deltar i

  • Å informere behandler er ryddig, men ikke påkrevd

  • Opptak kan være uvurderlig for egen forståelse og dokumentasjon

  • Brukt riktig styrker det deg – brukt feil kan det hemme behandlingen