Avgjørelsesgrunnlag – dokumentet som ofte sier mer enn journalen

Etter en samtale med DPS (vurderingstime, kartleggingssamtale eller utredning) ender det gjerne med en beslutning:

Ja eller nei til videre behandling.

Spørsmålet er: Hva bygger de avgjørelsen på?

Det kan du (og bør du) be om innsyn i.

Mange kaller dette “avgjørelsesgrunnlaget”. I praksis handler det ofte om saksdokumentene og den interne vurderingen/begrunnelsen som ligger bak beslutningen.

Hva er “avgjørelsesgrunnlaget”?

Dette er dokumentasjon som viser hvordan DPS har kommet fram til beslutningen, for eksempel:

  • hvilke vurderinger som er gjort (faglige og juridiske)

  • hvem som har deltatt i beslutningen (navn/roller)

  • hvilke opplysninger som er vektlagt

  • hva de mener du ikke oppfyller (og hvorfor)

  • henvisninger til tidligere notater, henvisning, epikriser eller annen dokumentasjon

  • hvilke retningslinjer/veiledere som er lagt til grunn

Viktig: Journalen og avgjørelsesgrunnlaget er ikke alltid det samme.
Journalen forteller hva som ble skrevet underveis.
Vurderingsgrunnlaget viser hvordan de begrunner et “ja” eller “nei”.

Hvorfor er dette viktig?

Fordi det gir deg innsyn i prosessen og gjør det mulig å:

  • finne konkrete feil, mangler og misforståelser

  • se om vesentlige opplysninger er utelatt eller feiltolket

  • se hvem som faktisk har deltatt i avgjørelsen

  • kontrollere om de viser til riktige regler og relevante vurderingstema

  • skrive en klage som blir presis, etterrettelig og vanskelig å avfeie

Har du rett til dette?

Som part i en sak har du som utgangspunkt rett til innsyn i sakens dokumenter etter forvaltningslovens regler om partsinnsyn. Lovdata
I tillegg har du rett til innsyn i egen journal etter pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 (med noen få og strenge unntak). Helsedirektoratet+1

Og: Når forvaltningen fatter et vedtak, gjelder det krav til begrunnelse i forvaltningsloven. Statsforvalteren.no+1

(Poenget: Du har rett til å se hva som ligger bak avgjørelsen, ikke bare få et “nei”.)

Vårt råd: Be om det skriftlig

Be om innsyn skriftlig (Helsenorge eller e-post/brev til enhetsleder).

Hold det enkelt og konkret:

«Jeg ber om innsyn i sakens dokumenter knyttet til avslaget/avgjørelsen, inkludert vurdering/begrunnelse, samt hvem som har deltatt i beslutningen og hvilke retningslinjer/veiledere som er lagt til grunn.»

Hvis du vil være litt mer spiss (uten å være bråkete), kan du legge til:

«Jeg ber også om å få opplyst hvilke opplysninger som er vektlagt som avgjørende.»

Ikke stol blindt på journalnotatet

Vi har selv sett at:

  • samtaler kan gjengis skjevt

  • viktige presiseringer kan falle ut

  • enkeltsitater kan trekkes fram og få uforholdsmessig betydning

Derfor er det smart å skille mellom:

  • Journal: hva som er skrevet underveis

  • Vurdering/avgjørelse: hvordan de kommer fram til “ja/nei”

Og husk: Du kan klage

Hvis du mener avgjørelsen bygger på feil, manglende informasjon eller uriktige vurderinger, kan du klage. Reglene om klage i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 7 er relevante når det gjelder rettighetsklager. Helsebiblioteket+1

Kort oppsummert

✅ Be om innsyn i vurderingsgrunnlaget / sakens dokumenter
✅ Les grundig og kritisk
✅ Sjekk fakta, navn og hva som er vektlagt
✅ Bruk det som grunnlag for en presis klage (hvis nødvendig)