Historien – kort og tydelig
Det avgjørende bakteppet (2025)
Statsforvalteren ga i desember 2025 Midtre Agder DPS en tydelig korreks for mangelfull saksbehandling, dette ble fulgt opp av 2 ytterligere korrekser i januar 2026. Totalt 3 korrekser til nå, det betyr at på kort tid, har DPS Strømme 3 ganger brutt pasientrettighetene.
Bakgrunnen er at avdelingsleder Arne Thomassen oversendte pasientens krav om rettighetsvurdering til Statsforvalteren uten å legge ved relevant journalmateriale eller DPS’ egne vurderinger. Oversendelsen besto i realiteten kun av pasientens henvendelse, videreformidlet i sin helhet.
For oss fremstår dette som en underlig avgjørelse: Hvordan skal Statsforvalteren kunne foreta en reell rettighetsvurdering dersom de ikke får vite hva saken faktisk gjelder eller hvilket grunnlag DPS selv bygger sin vurdering på?
Kristin sendte derfor selv inn et 11 sider langt håndskrevet notat hvor hun redegjorde for forholdene hun reagerte på.
Dette skjedde etter en lengre periode hvor pasienten gjentatte ganger hadde påpekt konkrete og dokumenterte feil i journalen. Flere journalnotater ble kommentert skriftlig, med presise henvisninger til hva som var feil eller misvisende. Avdelingslederen nektet imidlertid å ta stilling til disse merknadene eller foreta korrigeringer.
I denne fasen mottok vi et signal fra Statsforvalteren om at deres mandat for klagebehandling var blitt endret. Statsforvalteren opplyste at instansene i større grad nå forventes å lære av egne feil og rette opp disse selv, og at færre klager behandles direkte. Samtidig ble det presisert at rettighetsvurderinger knyttet til journalfeil fortsatt faller innenfor Statsforvalterens kompetanse, dersom dette formelt ble reist som tema.
På bakgrunn av dette fremmet vi et eksplisitt krav om rettighetsvurdering av journalfeilene.
Da dette kravet ble behandlet, ble saken sendt i retur til DPS fra Statsforvalteren, med en klar og utvetydig beskjed til avdelingslederen:
DPS har plikt til å foreta en konkret, individuell og forsvarlig vurdering av hvert enkelt journalnotat opp mot pasientens rettigheter.
Arne Thomassen svarte først at arbeidet ikke kunne gjennomføres «grunnet sykdom», og at pasienten måtte forvente initierende svar i januar/februar 2026. Etter at klinikkledelsen ble kontaktet, endret situasjonen seg umiddelbart. Kort tid etter meldte avdelingslederen at arbeidet var påbegynt, og at svar ville foreligge senest 02.01.2026.
Dette illustrerer et gjennomgående mønster i saken:
Nødvendige vurderinger blir først gjort når overordnet ledelse eller ekstern kontroll griper inn.
Forløpet i korte trekk (2023–2025)
2023 – Avslag på henvisning
Fastlegen, som har fulgt pasienten i nærmere 10 år, henviser henne til DPS Strømme 29. august 2023. Henvisningen beskriver en alvorlig situasjon og behov for spesialistbehandling. DPS avslår raskt, med begrunnelse om at fastlegen «gjør en god jobb» og at spesialisthelsetjeneste ikke anses hensiktsmessig.
2024 – Nye avslag og alvorlige feil
I februar 2024 sendes en ny, omfattende henvisning med uttalelser fra pasient, pårørende og ekstern psykolog. DPS avslår igjen. Etter klage innkalles pasienten til kartleggingssamtale, gjennomført av en behandler som tidligere har deltatt i avslaget – et mulig habilitetsbrudd. Journalnotatet inneholder flere feil.
Enhetsleder poliklinikk og psykologspesialist Elisabeth Lied Gikling gjennomfører senere en second opinion, korrigerer en rekke feil og bekrefter behov for spesialistbehandling. Hun presiserer også at fastlegens oppfølging er et kommunalt tilbud, ikke et alternativ til DPS.
2025 – Behandlingsforløpet bryter sammen
Pasienten starter utredning ved DPS, men møter et forløp preget av press mot gruppeterapi, manglende medvirkning, motstridende beskjeder og feilaktig journalføring. Individuell behandling avvises uten tilstrekkelig begrunnelse. Når pasienten ber om skriftlig bekreftelse på behandlingsstatus, omtales dette som «kontrollbehov».
2025 – Møte som defineres som «evalueringsmøte»
Etter at Kristin har diskutert med behandleren om hvorvidt samboer kan bli med, hvor behandleren nektet Kristin å ta med sin samboer / pårørende, så ble det et møte, her møtte de fra DPS siden med et sterkt persongalleri, det besto av en teamleder, behandleren selv og enhetsleder Cathrine Sangereid, fra pasientsiden møtte Kristin, Bent som pårørende, og Advokat Svein Kjetil Stallemo
Feilutskrivelse samme dag som aksept
19. juni 2025 aksepterer pasienten gruppetilbudet skriftlig. Senere samme dag sendes epikrise til fastlegen med utskrivelse begrunnet i «manglende tilbakemelding». DPS erkjenner senere dette som en «merkantil svikt».
Klager, møte og videre eskalering
25. juni 2025 leveres en omfattende klage. 25. august 2025 avholdes klagesaksmøte med DPS-ledelsen og pasientens advokat til stede. DPS beklager enkelte feil, men fastholder at kliniske beslutninger ikke omfattes av forvaltningsloven, til tross for at beslutningene er skriftlige og får direkte konsekvenser. I dette møtet var tilstede Avdelingsleder Arne Thomassen, konsitutert enhetsleder Cathrine Sangereid, og en psykologfaglig rådgiver, fra pasientsiden møtte Kristin, Bent og Advokat Svein Kjetil Stallemo.
Ekstern psykiater undergraver DPS’ grunnlag
En ekstern psykiater konkluderer entydig med at pasienten ikke oppfyller kriterier for personlighetsforstyrrelse, og fjerner to av DPS’ tidligere diagnoser. DPS fastholder likevel gruppeterapi, uten å kommentere at diagnosegrunnlaget er tilbakevist. De har ifølge journalen ikke engang hatt noe møtevirksomhet om epikrisen som kom fra den eksterne avtalespesialisten, de bare fortsetter i samme spor som før.
Statsforvalteren og krav om ny vurdering
Åtte klager sendes til Statsforvalteren. I oktober gis en samlet vurdering uten individuell behandling av sakene. Dette fører til krav om revurdering, én per sak, samt egen anmodning om journalendringer. Under arbeidet avdekkes også uregelmessigheter i journalens tilgangslogger. Her kommer den litt spesielle opplevelsen, Statsforvalteren har fått endret sitt mandat nylig, i de tilfeller helseforetaket kan ta lærdom og grep selv, så behandler ikke Statsforvalteren klager, noe skuffende måtte vi akseptere det, men vi fikk da et lite hint, rettighetsvurderinger kan de foreta.
Hva saken viser
Denne saken handler ikke om uenighet i behandlingstilbud, men om:
-
manglende rettighetsvurderinger
-
systematisk avvisning av pasientmedvirkning
-
feil og mangler i journalføring
-
tilbakeholdelse av informasjon og begrunnelser
-
ledelsesansvar som først utøves etter ekstern inngripen