Behandlingsformer i psykisk helsevern

Hvorfor riktig behandling må følge diagnose – ikke budsjett

Mange som oppsøker psykisk helsehjelp opplever å bli plassert i en behandlingsform uten tilstrekkelig forklaring.
Men valg av behandling er ikke tilfeldig. Ulike diagnoser peker mot ulike anbefalte metoder – og når diagnosegrunnlaget endres, skal også behandlingstilbudet revurderes.

Dette er grunnleggende faglig praksis.

Når behandlingsvalg ikke følger faglige anbefalinger

I Kristins tilfelle er vurderingene samstemte:

  • Ekstern spesialist, henvist av DPS selv, anbefalte individuell behandling

  • Behandlingsplan fra egen behandler legger til grunn individuell behandling

  • Nasjonale faglige retningslinjer peker i samme retning

Likevel fastholder DPS’ ledelse gruppeterapi som eneste tilbud – uten å legge frem et etterprøvbart faglig avgjørelsesgrunnlag.

Begrunnelsen som er gitt, er i stedet knyttet til:

  • tidligere behandling med «utilfredsstillende resultat»

  • vurdering av «kost/nytte»

Dette reiser et prinsipielt spørsmål:
Når ble økonomiske betraktninger styrende for valg av psykisk helsehjelp – i strid med faglige anbefalinger?

Diagnose styrer behandlingsform

Diagnosen er ikke et stempel. Den er et klinisk kompass.
Den peker mot hvilken behandlingsform som normalt gir best effekt.

Som hovedregel gjelder:

  • Angstlidelser → individuell behandling

  • Depresjon → individuell behandling

  • Personlighetsforstyrrelser → ofte gruppebehandling som del av et strukturert opplegg

Når DPS:

  • bommer på diagnose

  • eller unnlater å oppdatere behandlingsplan etter ny utredning

…kan pasienten havne i feil behandlingsløp, med lav effekt og økt belastning.

Behandling av angstlidelser

Generalisert angstlidelse (GAD)

GAD kjennetegnes av vedvarende og ukontrollerbar bekymring.

Anbefalt behandling:

  • Individuell terapi (ofte kognitiv terapi eller kombinasjonsformer)

Gruppebehandling brukes unntaksvis og gir sjelden rom for den dybden mange GAD-pasienter trenger.

Helseangst

Helseangst handler om vedvarende feiltolkning av kroppslige signaler.

Anbefalt behandling:

  • Individuell terapi som førstevalg

Gruppebehandling brukes sjelden, da behandlingen krever strukturert og tett én-til-én-arbeid.

Sosial angst

Sosial angst er en angstlidelse – ikke en personlighetsforstyrrelse.

Anbefalt behandling:

  • Individuell terapi som grunnbehandling

  • Gruppe kan brukes som supplement, for eksempel i eksponering

Forutsetningen er at pasienten er trygg og motivert for gruppe – noe langt fra alle er.

Behandling av depresjon

Tilbakevendende depresjon

Kjennetegnes av depressive episoder over tid.

Anbefalt behandling:

  • Individuell terapi som grunnpilar

  • Gruppe kan være supplement, ikke hovedtiltak

Dystymi (vedvarende depressiv lidelse)

Langvarig mild til moderat depresjon.

Anbefalt behandling:

  • Individuell, ofte langsiktig samtaleterapi

Gruppebehandling passer som regel dårlig, da problemene er gjennomgripende og krever kontinuitet.

Enkeltstående depressive episoder

Kan oppstå etter alvorlige livsbelastninger.

Anbefalt behandling:

  • Individuell behandling

  • Stabil relasjon med samme behandler over tid

Gruppe gir ofte for lite rom for personlig bearbeiding.

Når gruppebehandling er riktig

Ved enkelte personlighetsforstyrrelser anbefales gruppebaserte tilnærminger som:

  • MBT

  • DBT

Dette forutsetter:

  • at personlighetsforstyrrelse faktisk foreligger

  • at pasienten er diagnostisert etter grundig utredning

Når ekstern spesialist avkrefter personlighetsforstyrrelse, faller grunnlaget for gruppebehandling bort.

Når individuell behandling er nødvendig

Individuell terapi er særlig nødvendig når:

  • pasienten har angstlidelser og/eller depresjon

  • det foreligger kompleks livshistorie

  • temaene krever dybde og struktur

  • pasienten er reflektert og ønsker fordypning

  • ekstern utreder anbefaler individuell behandling

  • relasjonen krever trygghet og kontinuitet

Dette handler ikke om preferanser – men om faglig forsvarlighet.

Når gruppeterapi blir feil

Gruppeterapi kan være feil når:

  • pasienten ikke føler seg trygg

  • diagnosen ikke tilsier gruppe

  • temaene er for personlige eller komplekse

  • det sosiale presset hemmer fremgang

Da blir gruppeterapi:

  • for overflatisk

  • for rigid

  • for lite tilpasset

  • i praksis ineffektiv

Det er ikke et kompromiss. Det er feil behandling.

Oppsummering – behandling må følge diagnose

Når pasientens faktiske diagnoser er:

  • generalisert angstlidelse

  • depresjon

…og personlighetsforstyrrelse er avkreftet, peker både fag, veiledere og spesialister i én retning:

Individuell behandling er riktig.

Gruppeterapi kan ikke brukes som økonomisk substitutt når faglige anbefalinger tilsier noe annet.