DPS har nå svart på brevet mitt av 05.11.25, og svaret er bemerkelsesverdig svakt. Avdelingssjefen skriver at han «ikke har mer å legge til» og gjentar kun fristen for gruppetilbudet – med beskjed om at jeg avsluttes dersom jeg ikke svarer innen 21.11.25.
Dette er ikke første gang han velger denne linjen. Allerede i brevet av 01.08.25 skrev han at «ytterligere henvendelser besvares på møtet 25.08.25», noe som tydelig signaliserte at han ikke ønsket å svare skriftlig på konkrete spørsmål. Nå gjentar han nøyaktig samme strategi: avvise, overse det som er vanskelig, og late som om saken allerede er ferdigbehandlet.
Dette er ikke bare et unnvikende svar – det bryter med grunnleggende krav til forsvarlig saksbehandling, pasientmedvirkning og informasjonsplikt. Når en avdelingssjef konsekvent unngår å svare på spørsmål om habilitet, journalfeil, avgjørelsesgrunnlag og lovpålagte rettigheter, fremstår det som en praksis for å slippe ansvar, ikke som profesjonell ledelse.
Et vesentlig poeng som ikke kan oversees:
Avdelingssjefen gir nok en gang ingen begrunnelse for hvorfor gruppeterapi skal være eneste tilbud. Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 er det et lovkrav at pasienten skal få forståelig, konkret og faglig begrunnet informasjon om behandlingsvalg. Han har aldri levert dette – verken nå eller tidligere.
I stedet truer han denne gangen med avslutning dersom jeg ikke aksepterer et tilbud jeg fortsatt ikke har fått et eneste faglig argument for. Å nekte å besvare lovmessige forespørsler kombinert med å knytte behandlingstilbud til et ultimatumsvar, er ikke bare dårlig praksis – det er uforsvarlig.
Kort oppsummert: Dette er ikke bare svak håndtering. Det er oppsiktsvekkende alvorlig at en avdelingssjef ved et DPS velger å opptre på denne måten.
12.11.25 – Svar fra DPS på brev 05.11.25_Skjult innhold
