Det er noe som heter å være klok av skade. Siden jeg fortsatt er skeptisk – og har en reell mistanke om at DPS fremdeles forsøker å presse meg inn i gruppeterapi – ber jeg om kopi av henvisningen for å se hva jeg faktisk er henvist til psykiater for.
Jeg har ikke hørt noe direkte fra DPS, utover svaret på forslaget til samlet løsning og utkastet til referat etter møtet, der de fortsatt står fast på gruppeterapi som den eneste løsningen. Jeg er forvirret, og ønsker å vite hva denne henvisningen egentlig gjelder.
Og dessverre fikk jeg rett. I henvisningen står det at jeg har vært i et behandlingsforløp siden juni 2024, hvilke diagnoser som er satt, og at jeg tidligere har hatt behandling ved et annet DPS i perioden 2012–2016.
Så kommer setningen:
«Det er nå ønskelig med en utredning spesifikt med tanke på personlighetsforstyrrelse. Pasienten henvises for utredning av personlighetsforstyrrelser med et begrenset antall timer.»
Henvisningen er vurdert av en kvinnelig overlege og signert av en annen kvinnelig overlege – to personer jeg aldri har møtt. Jeg ble heller ikke informert om at henvisningen var sendt. Det er vanskelig å forstå hvordan dette kan være i tråd med kravet til informasjon og medvirkning.
Det lille håpet som hadde begynt å vokse etter møtet, forsvant umiddelbart. Jeg sitter igjen med følelsen av å bli fullstendig overkjørt – og igjen sitter jeg med følelsen av at jeg ikke har noen reell innflytelse over min egen behandling, uansett hva jeg sier eller gjør.
Min tidligere behandler ved DPS Strømme har allerede utredet meg for personlighetsforstyrrelse – og fant ikke grunnlag for å sette en slik diagnose. Likevel ønsker DPS nå å utrede meg for nøyaktig det samme, én gang til.
Det virker som de stoler på de andre diagnosene hun satte, men ikke på konklusjonen hennes om at jeg ikke har en personlighetsforstyrrelse. Jeg klarer ikke la være å tenke tilbake på møtet 22.05.25, der DPS fremhevet hvor «særlig nyttig» gruppeterapi er for personlighetsforstyrrelser. Nå sitter jeg igjen med en ubehagelig følelse av at de forsøker å finne en slik diagnose – for å kunne bruke den som begrunnelse for å presse meg enda hardere inn i gruppeterapi.