DPS ringer og spør om jeg kan komme til kartleggingssamtale kl. 18 samme dag hos en psykiatrisk sykepleier, etter at de hadde fått en avbestilling. Jeg takker ja, og får beskjed om at jeg vil motta noen spørreskjemaer som må fylles ut før oppmøte.
Jeg har hørt at det kan være lurt å ha med seg noen i samtaler ved DPS, nettopp fordi mange opplever at ting blir vridd på eller bagatellisert. Jeg hadde egentlig ikke planlagt det, men valgte til slutt å ta med samboeren min. Det skulle vise seg å være riktig beslutning.
Allerede i introduksjonen merker jeg at sykepleieren reagerer negativt på at jeg har med meg noen. Han understreker at DPS har mange henvisninger å behandle, og antyder på et tidspunkt at plagene mine kanskje kan knyttes til koronatiden. Det blir raskt tydelig at han ikke har lest saken min i forkant: han kjenner ikke til henvisningene fra 2023 og 2024, at begge ble avslått, eller at det er nettopp derfor jeg nå er innkalt til kartleggingssamtale. Han virker også overrasket når jeg forteller at fastlegen min har fulgt meg tett, og at hun har dokumentert et tydelig funksjonsfall.
Samtalen fremstår som rar, preget av en negativ undertone og tydelig bagatellisering av symptomene mine.
Til slutt får jeg beskjed om at notatet fra samtalen skal sendes tilbake til inntaksteamet for videre vurdering, og at jeg vil få tilbakemelding innen kort tid.