Refleksjoner – 25.05.2026
Etter å ha lest gjennom flere av stadfestelsene fra Statsforvalteren sitter vi igjen med noen refleksjoner som er vanskelige å ignorere.
I flere av sakene får sykehuset tydelige tilbakemeldinger fra Statsforvalteren om at praksis eller saksbehandling ikke har vært korrekt, uten at dette nødvendigvis fører til formelt «medhold» eller oppheving av avgjørelser.
Likevel er formuleringene ganske klare:
- «Sykehusets praksis er feil på dette punkt.»
- «Mangel på dette er uriktig praksis og en saksbehandlingsfeil fra sykehusets side.»
- «Sykehuset skulle gitt skriftlig avslag og opplyst om klageretten.»
Dette er ikke små formuleringer.
Kun i Kristin sitt tilfelle har følgende blitt avdekket:
- Journalopplysninger måtte rettes etter at Statsforvalteren ba DPS behandle saken på nytt.
- DPS har nektet å gi et tydelig og etterprøvbart avgjørelsesgrunnlag, til tross for at Statsforvalteren klart beskriver hvordan slike avgjørelser skal dokumenteres og gjøres etterprøvbare.
- Det har flere ganger manglet skriftlige svar, korrekt informasjon om klagerett og korrekt hjemmelbruk.
Det mest alvorlige med dette er kanskje ikke enkeltfeilene isolert sett, men at dette handler om administrative og juridiske rutiner — ikke medisinskfaglige vurderinger.
Dette er grunnleggende ting:
- journalføring,
- dokumentasjon,
- partsinnsyn,
- klageinformasjon,
- etterprøvbarhet,
- og korrekt saksbehandling.
Og dette har pågått over lang tid, i flere ulike saker.
DPS Strømme åpnet våren 2007. Det betyr at avdelingen har vært i drift i rundt 19 år. Da er det naturlig å stille spørsmålet:
Hvordan kan et sykehus med så lang driftstid fortsatt svikte såpass på grunnleggende administrasjon og pasientrettigheter?
Kristin er én pasient blant mange.
Dersom dette faktisk er normal praksis, er det vanskelig å ikke spørre seg hvor mange andre pasienter som har opplevd det samme — uten å ha ressurser, overskudd eller kunnskap til å presse sakene helt til Statsforvalteren.