Status: Statsforvalterens krav avvist av DPS

I brev datert 10.02.2026 har Sørlandet sykehus HF, ved avdelingssjefen, besvart Statsforvalteren i Agders etterspørsel om behandling av klager knyttet til journalinnsyn og partsinnsyn.

Svaret gir grunn til alvorlig bekymring – ikke bare for denne saken, men for hvordan pasientrettigheter praktiseres generelt. Særlig bemerkelsesverdig er tonen og innholdet i svaret, som kan oppfattes som en bagatellisering av Statsforvalterens eksplisitte krav. Det gjenstår å se hvordan tilsynsmyndigheten vil forholde seg til dette.

1. Statsforvalterens krav om konkret klagebehandling er ikke etterkommet

Statsforvalteren ba uttrykkelig om at innsynsklagene skulle behandles reelt, med konkrete og individuelle vurderinger. I stedet svarer DPS på generelt grunnlag, og anfører at ytterligere konkretisering «ikke er normal rutine».

Dette er urovekkende. Når en tilsynsmyndighet ber om redegjørelser som ledd i lovpålagt kontroll, kan ikke førsteinstans erstatte dette med henvisning til interne praksiser.

I praksis innebærer dette at Statsforvalterens tilsynsrolle settes til side, og at lovpålagte krav underordnes lokal forvaltningspraksis.

2. Feil rettsanvendelse ved partsinnsyn

DPS hevder at alt relevant materiale er utlevert, med unntak av dokumenter «utarbeidet for egen intern saksforberedelse», jf. offentleglova § 14.

Dette stemmer ikke med faktum.

Avdelingssjefen har i møte med pasienten lest opp fra en e-post fra juridisk avdeling, og brukt innholdet aktivt i dialogen i klagesaken. Denne e-posten er aldri utlevert.

Når et dokument:

  • brukes aktivt i dialog med pasienten, og

  • tilføres saken som faktisk premiss,

mister det karakteren av å være et internt dokument unntatt fra partsinnsyn. Dette er godt etablert forvaltningspraksis.

Dette forholdet er ikke kommentert eller vurdert i svaret til Statsforvalteren.

3. Journalinnsyn: vage og ikke-etterprøvbare begrunnelser

DPS hevder at alle journaloppslag er foretatt av personer med «tjenstlig behov», herunder:

  • behandlingsansvarlig

  • merkantilt personell

  • ansatte med «rådgiverfunksjon» for avdelingssjefen

Dette er ikke tilstrekkelig begrunnet.

Særlig bemerkes:

  • Pasienten var ikke i aktivt behandlingsforløp i perioden.

  • En behandler som har vært inne i journalen omtales ikke som rådgiver, og det er ikke redegjort for hvilket konkret tjenstlig behov vedkommende hadde.

  • Det er ikke foretatt individuell vurdering av hvert journaloppslag, slik Statsforvalteren har bedt om.

Generelle forsikringer kan ikke erstatte konkret og etterprøvbar begrunnelse.

4. Selvmotsigelser om møter og journalføring

I svaret til Statsforvalteren hevder DPS at det ikke er avholdt interne møter i saken.

Samtidig finnes det journaloppføringer som viser:

  • planlagt oppmøte

  • involvering av overlege

Dette skaper et åpenbart motsetningsforhold mellom journal og formelt svar til tilsynsmyndigheten, og reiser spørsmål om korrektheten i redegjørelsen.

5. Ignorering av fremlagte presedenser

I klagene er det vist til en rekke relevante uttalelser og presedenser knyttet til:

  • partsinnsyn

  • journalinnsyn

  • bruk av interne dokumenter

Ingen av disse er kommentert, bestridt eller vurdert i svaret fra DPS.

Hvor står saken nå?

Dette er ikke lenger en uenighet mellom pasient og behandlingssted. Det er en situasjon der:

  • Statsforvalterens eksplisitte krav ikke er fulgt

  • flere rettslige spørsmål står ubesvart

  • sentrale pasientrettigheter er berørt

Saken ligger nå fullt og helt hos Statsforvalteren i Agder for videre oppfølging. Utfallet vil vise i hvilken grad tilsynsmyndigheten aksepterer at deres krav settes til side i møte med førsteinstans.

Det som skjer videre vil ha betydning – ikke bare for denne pasienten, men for hvordan innsynsrettigheter faktisk håndheves i praksis.

2026.02.10_Sørlandet_Sykehus_HF_Svarbrev_til_SF_vedr_klagesaker_innsyn_og_partsinnsyn_Skjult innhold

View Fullscreen
Skip to PDF content