Ytterligere rettighetsbrudd hos DPS Strømme
Når rettighetsbrudd ikke lenger er et uhell
Ser man på tidslinjen i denne saken, tegner det seg et mønster som ikke lenger kan bortforklares som enkeltstående feil eller «uheldige glipper».
Bekreftet rettighetsbrudd – 05.12.2025
Den 5. desember 2025 fikk vi bekreftet at pasientrettigheter var brutt.
Statsforvalteren slo fast at avdelingssjefen ikke hadde behandlet klagen i tråd med loven. Saken ble derfor sendt tilbake til DPS for ny og korrekt behandling.
Dette alene er alvorlig. Men det stopper ikke der.
Ytterligere rettighetsbrudd – januar 2026
I januar 2026 har Statsforvalteren oversendt to nye klagesaker til behandling i førsteinstans, fordi også disse ikke er behandlet korrekt av DPS.
1. Innsyn i egen journal – journaloppslag og snokeforbud
I saken som gjelder innsyn i egen journal, påpeker Statsforvalteren eksplisitt at klagebehandlingen:
«bør også redegjøre for hvordan sykehuset har vurdert de aktuelle journaloppslagene opp mot snokeforbudet i helsepersonelloven § 21 a, og hvilket tjenstlig behov som forelå for hvert av disse.»
Dette fremstår ikke som en tilfeldig formulering.
Det er en tydelig påminnelse om at journaloppslag skal være konkrete, nødvendige og etterprøvbare – og at pasienten har krav på å få vite hva som er vurdert, og hvordan.
I vår sak ba vi gjentatte ganger om nettopp dette:
– forklaring på journaloppslag som ikke lot seg knytte til aktivt behandlingsforløp
– redegjørelse for hvorfor journalen ble åpnet
– hvilket konkret tjenstlig behov som forelå
Dette ble ignorert eller avvist av avdelingssjefen.
Et konkret eksempel er særlig oppsiktsvekkende:
I Helsenorge fremgikk det at en overlege åpnet journalen med begrunnelsen «planlagt oppmøte». Da vi ba om dokumentasjon på:
-
hva møtet gjaldt
-
hvilke notater som var gjort
-
hvilket formål oppslaget hadde
var svaret fra DPS kort og kontant:
«Vi har ikke hatt noe møte.»
Likevel var journalen åpnet – med begrunnelsen planlagt oppmøte.
2. Partsinnsyn – innsyn i klagesaksdokumenter
I saken som gjelder partsinnsyn (innsyn i dokumentene i klagesaken), viser Statsforvalteren til forvaltningsloven §§ 18 og 19 – altså de ordinære reglene om partsinnsyn og eventuelle unntak.
Det som er påfallende, er hva Statsforvalteren ikke viser til:
Avdelingssjefens gjentatte henvisning til «kapittel 4» i forvaltningsloven – brukt som en generell begrunnelse for å nekte innsyn – gjenfinnes ikke i Statsforvalterens vurdering.
Tvert imot understrekes det at:
-
det må komme tydelig frem hvilke dokumenter som er vurdert
-
om det finnes interne dokumenter knyttet til møtet planlagt 14.07.25
-
og hva agendaen for dette møtet eventuelt var
Dette er nøyaktig den oversikten vi selv har bedt om – flere ganger – uten å få svar.
Tre rettighetsbrudd – samme pasient, samme avdelingssjef
Status nå er følgende:
-
1 pasient
-
3 bekreftede rettighetsbrudd
-
1 avdelingssjef
-
ca. 6 måneders tidsrom
Det er selvsagt mulig å forklare ett rettighetsbrudd med en feil.
To begynner å ligne et systemproblem.
Tre er et mønster.
Det er også relevant å påpeke at avdelingssjefen ved DPS Strømme har hatt rollen i over 13 år, og i tillegg har vært medskribent i fagbøker om arbeid i psykiatrien. Med en slik erfaring og faglig bakgrunn må det forventes god kjennskap til både regelverk og pasientenes grunnleggende rettigheter. At det i løpet av et halvt år konstateres tre rettighetsbrudd knyttet til samme pasient, fremstår derfor som særlig alvorlig.
Dette handler ikke lenger om uenighet, tolkning eller «forskjellig opplevelse».
Det handler om gjentatt svikt i klagebehandling, innsyn og grunnleggende pasientrettigheter.
Og vi venter fortsatt på svar i ytterligere én rettighetsvurdering.
Oppsummering
Denne saken illustrerer hvorfor rettssikkerhet i helsevesenet ikke kan baseres på tillit alene.
Når klager ikke behandles etter loven, når innsyn nektes uten korrekt hjemmel, og når dokumentasjon uteblir – da er ikke problemet pasienten.
Da er problemet systemisk.
Skip to PDF content Skip to PDF content